Den rette faste?

Så er vi i fastetiden igjen. Det blir spennende å se om den bibelske forståelse av den rette faste slår igjennom i år. De første indikasjonene er ikke så gode.

Igjen blir faste knyttet til religiøse skikker og praksis, enten det nå er i de ulike kristne tradisjonene, islam, jødedom eller de andre store verdensreligionene. Sentralt blir spørsmålet om ulike spiseskikker: Hva kan ikke spises på hvilket tidspunkt?

Jeg kjenner meg godt igjen i den globale middelklassens  kamp mot overvekt, og det er alltid nyttig å bli minnet på verdien av et sunt kosthold. Vi bør så absolutt spise både mindre og annerledes. Det kan dessuten være en sunn, religiøs begrunnelse å holde det Gudsgitte legemet i god forfatning.  

Men Gud ber oss ikke om religiøse handlinger eller selvpining i fasten. Gud ber oss om å handle for andre:

”Slik er fasten jeg vil ha: at du løslater dem som med urett er lenket, sprenger åket og setter de undertrykte fri, ja bryter hvert åk i stykker, at du deler ditt brød med dem som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus, at du sørger for klær når du ser en naken, og ikke svikter dine egne” (Jesaja 58.6-7).

I år kan vi omsette fasten til handling for andre, for eksempel ved å støtte fasteaksjonen og underskrive Kirkens Nødhjelps krav til norske myndigheter om at de må kjempe for en rettferdig klimaavtale i København. På den måten kan vi være med på å støtte menneskene som i dag rammes hardest av klimaendringene. Da er vi nærmere hva en rett faste  i kristen tradisjon er.

God fastetid!