Av Anne Kristin Sydnes, Kirkens Nødhjelp og Gøril Andreassen, Zero
Etter at budsjettforslaget ble lagt fram den 13. oktober, har det kommet fram at både SV og Senterpartiet er mot denne avgiften. Arbeiderpartiets leder for finanskomiteen, Torgeir Michaelsen, og finansminister Sigbjørn Johnsen har stått på forslaget.
Arbeiderpartiets Torgeir Michaelsen begrunner avgiften med at biodrivstoff ikke er etisk forsvarlig og sier at regjeringen vil jobbe for at framtidens biodrivstoff utelukkende skal være basert på norsk trevirke. Dette er uttrykk for en direkte utviklingsfiendtlig handelspolitikk som rimer dårlig med den omsorgen for utviklingslandene som regjeringen ellers forsøker å gi uttrykk for i denne saken. Den tiltenkte avgiften undergraver både et effektivt og helt nødvendig klimatiltak og en sektor med stort potensial for utvikling i fattige land.
ZERO og Kirkens Nødhjelp mener det er mange utfordringer knyttet til produksjon av biodrivstoff. Men den foreslåtte avgiften bidrar ikke til å løse noen av disse potensielle problemene, tvert om. Norge har ansvar for å bidra til teknologiutvikling gjennom å skape en levedyktig biodrivstoffsektor som kan føre forskning og utvikling videre, både i Norge og i utviklingsland. I tillegg har Norge et ansvar for å redusere sine utslipp. Avgiften vil både føre til økte utslipp i Norge og til redusert teknologiutvikling.
Kirkens Nødhjelp har gjennom sitt arbeid med bioenergi i utviklingsland sett mange eksempler på at produksjon av biodrivstoff og bioenergi har et stort potensial til å skape store positive ringvirkninger i samfunnet. Biodrivstoff er en potensiell vekstnæring med stort eksportpotensial for svært mange utviklingsland. Økt etterspørsel etter biodrivstoff kan også bidra til å etablere en ny industri med teknologisk utvikling i fattige land.
Våre erfaringer med utviklingsarbeid viser samtidig at påstanden om at det er en nødvendig konflikt mellom mat og drivstoff er feilaktig. Fallende råvarepriser og kronisk sviktende lønnsomhet i landbruket har vært en av de største strukturelle problemene afrikanske land har stått ovenfor de siste 20 årene. Avlinger til biodrivstoff har i konkrete tilfeller Kirkens Nødhjelp og ZERO har jobbet sammen om, vist seg å bidra til å snu denne trenden og skape optimisme og økt lønnsomhet i landbruket, noe som også øker matproduksjonen.
Michaelsen viser til en UNEP-rapport om biodrivstoff som ble publisert etter at statsbudsjettet ble lagt fram. ZERO og Kirkens Nødhjelp kjenner godt til innholdet i rapporten, og kan ikke se at den gir noe som helst grunnlag for å legge avgift på biodrivstoff. Hovedkonklusjonen i UNEP-rapporten er at det finnes gode og dårlige måter å lage biodrivstoff på. Med andre ord er biodrivstoff som alle andre produkter på verdensmarkedet, enten det er snakk om klær, sukker eller kaffe.
Det er fullt mulig å stille krav til biodrivstoffet som skal selges og dermed sikre at biodrivstoffet har god klimaeffekt. Med avgiften stopper Arbeiderpartiet alt biodrivstoff, både bra og dårlig biodiesel – og både 1. og 2. generasjon.
I EUs fornybardirektiv, som ble vedtatt i juni i år, er det en rekke krav til biodrivstoff som skal selges i EU. Biodrivstoffet skal ha minst 35 prosent klimaeffekt og dette kravet skjerpes fram mot 2020. Det miljøvennlige drivstoffet skal ikke komme fra landområder med store karbonlagre eller som er viktige for biodiversitet. Disse strenge bærekraftskravene blir gjeldende så fort landene tar inn direktivet, og Norge har allerede sagt at de skal implementere fornybardirektivet. Da vil vi også få bærekraftskravene, som sikrer at biodrivstoffet som selges i Norge har god klima- og utviklingseffekt. Dersom Regjeringen er bekymret for klimaeffekten ved biodrivstoff, bør de øke farten på å innføre fornybardirektivet, ikke innføre en avgift på alle typer biodrivstoff.
Avgiften er derfor fullstendig feilslått. Når avgiften blir fullt operativ i 2011 vil EUs regelverk allerede for sørge for at biodrivstoff er en av handelsvarene i Europa som er underlagt det best utviklede og strengeste regelverket med hensyn til sosiale og miljømessige forhold.
UNEP-rapporten konkluderer videre med at selv om det finnes dårlige måter å produsere biodrivstoff, så blir det meste av biodrivstoffet som blir produsert i verden laget på en bærekraftig og klimavennlig måte. FNs klimapanel påpeker også i sin fjerde hovedrapport at biodrivstoff vil spille en viktig rolle i å redusere klimagassutslipp, avhenging av produksjonsmåte.
I hovedsak påvirkes klimanytten av biodrivstoff av to ting. Det ene er fossile energikilder som brukes i produksjonen. Det andre er om produksjonen fører til arealendringer som er negative for klimaet. Et eksempel på det, er drivstoff produsert fra palmeolje, ettersom palmeplantasjene gjerne driver med nedhugging av regnskog. Dette har noen steder også sosiale konsekvenser, ettersom urbefolkningen i området fordrives.
Dette har med rette fått mange kritiske røster på banen. Bekymringen for slike mulige sider ved produksjon understreker behovet for en regulering av handelen med biodrivstoff, og det er nettopp denne reguleringen EU nå introduserer gjennom bærekraftskravene. Det er i dag store muligheter i verden for bærekraftig produksjon av biodrivstoff på brakklagt jordbruksland eller annet land med lavt innhold av bundet karbon. Det finnes store slike områder i både Brasil, Afrika, Øst-Europa, Russland og Kina. I tillegg er det store muligheter for effektivitetsforbedringer på eksisterende landbruksjord, spesielt i Afrika.
Siden avgiften ble foreslått har det kommet vektige og grundig dokumenterte innvendinger mot avgiften. Dersom Regjeringspartiene likevel velger å pålegge biodiesel avgift, er det mot bedre vitende. Konsekvensene av en avgift er at fossil diesel vil bli markedets billigste dieselprodukt mens biodiesel vil bli markedets dyreste dieselprodukt. Dette medfører at transportbransjen vil velge bort biodiesel til fordel for fossil diesel – og klimagassutslippene fra sektoren vil øke. Produksjon av biodiesel, både eksisterende i Fredrikstad og planlagt på Follum på Norske Skog sitt anlegg vil bli skrinlagt. For at selskaper og privatpersoner skal velge klimavennlige løsninger, er det helt avgjørende at klimaalternativene er billigere enn de fossile. Resultatet av den foreslåtte avgiften er at all bruk av biodrivstoff som ikke er påbudt vil opphøre.