På trykk i Klassekampen 13.11.2010
Av Atle Sommerfeldt, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, og Berit Hagen Agøy, generalsekretær i Mellomkirkelig råd
Vi har alle et ansvar for å utforske hvilke handlingsalternativer vi har for å bidra til en slutt på den israelsk-palestinske konflikten, som både palestinere og israelere lider under og som har konsekvenser også langt utenfor regionen. Et viktig skritt er å sørge for at vi ikke bidrar økonomisk til å opprettholde eller befeste okkupasjonen.
Etter at Israel 27. september gjenopptok byggeaktiviteten, har fredssamtalene vært i krise. Israelske myndigheter gir etter for bosetterbevegelsen vel vitende om at det umuliggjør situasjonen for forhandlingsorienterte palestinere. Dette bidrar til at Israel fester grepet om Det okkuperte palestinske området, inkludert Øst Jerusalem, som igjen gjør at en rettferdig løsning synes stadig fjernere.
I denne situasjonen må alle ansvarlige aktører spørre seg om hva man kan gjøre for å endre på faktorene som gjør situasjonen så fastlåst. Som kristne kan vi ikke forholde oss passive til grove menneskerettighetsbrudd. Palestinere og israelere fortjener å leve i fred, trygghet og under beskyttelse av menneskerettighetene.
For Norge er det sentralt å sørge for at vår egen økonomiske aktivitet ikke bidrar til å opprettholde okkupasjonen og ulovlig byggevirksomhet, og dermed fungerer som et hinder for fred. I den forbindelse har vi tre konkrete utfordringer til den norske regjeringen:
1. I tråd med FN definerer Norge bygging av nye bosettinger på det okkuperte området som ulovlig i henhold til folkeretten. Norske myndigheter må derfor utrede hvilke juridiske konsekvenser det har for Norges handelsforbindelser med Israel at varer det handles med kan være produsert i bosettinger i Det okkuperte palestinske området.
2. Norske myndigheter må jobbe for en merkeordning som gjør det mulig å unngå varer som er produsert i bosettinger i Det okkuperte palestinske området. Mellomkirkelig råd og Kirkens Nødhjelp har, i likhet med Kirkenes Verdensråd og andre aktører i Norge og internasjonalt, gått ut med en oppfordring om å ikke handle slike varer, fordi det innebærer en økonomisk støtte til okkupasjonen. Denne oppfordringen er imidlertid vanskelig å følge i praksis så lenge det ikke finnes mekanismer for å identifisere hvilke israelske varer som er produsert på okkupert område. I forbindelse med Israels inntreden i OECD tok Norge våren 2010 til orde for en studie for å utrede hvordan det skal kunne utarbeides statistikk som skiller mellom økonomisk aktivitet i Israel og økonomisk aktivitet i bosettingene i Det okkuperte palestinske området. Norske myndigheter er for øvrig også avhengig av en slik mekanisme for å implementere Norges handelsavtale med Israel, som ikke skal omfatte varer produsert på okkupert område.
3. Norske myndigheter må sikre at Statens Pensjonsfond Utland (SPU) ikke er investert i selskaper som bidrar til okkupasjonen. En rekke israelske organisasjoner sendte i 2009 et brev til Etikkrådet for SPU der de identifiserer 32 selskaper som gjennom byggevirksomhet, infrastruktur eller på annen måte bidrar til okkupasjonen. Finansdepartementet har til nå trukket SPU ut av tre av disse selskapene etter anbefaling fra Etikkrådet. Vi etterlyser imidlertid en prinsipiell avklaring av hvor Etikkrådet og Finansdepartementet trekker grensen for virksomhet som anses å understøtte brudd på folkeretten i Det okkuperte palestinske området.
Norge er et lite land, og noen vil kanskje innvende at økonomisk press fra Norge vil ha begrenset betydning. På den annen side kan den potensielle effekten av slike tiltak være stor. En merkeordning for varer produsert i bosettinger på Vestbredden og i Øst-Jerusalem vil være til nytte for alle som ønsker å ramme okkupasjonen uten å støtte en generell boikott av staten Israel. Også flere israelske organisasjoner har tatt til orde for at dette er nødvendig for å legge økonomisk press på israelske myndigheter for å avslutte okkupasjonen. En konsekvent og tydelig holdning om å unngå investeringer fra SPU i bosettinger i Det okkuperte palestinske området vil sette et viktig eksempel også for andre aktører i finansmarkedet. Om ikke annet bør norske borgere kunne være sikre på at ikke våre fremtidige pensjoner skal skapes gjennom å bidra til å opprettholde en vond og ødeleggende konflikt som Norge jobber hardt på andre arenaer for å bidra til å løse.