Skrevet av Elisabeth Mustorp, Kirkens Nødhjelps stedlige representant i Sudan, på trykk i Vårt Land, 3. januar 2011
Registreringen er i gang før folkeavstemmingen i Sør-Sudan i januar, men grensene er fortsatt ikke klare, deling av oljeinntekter er ikke avtalt, og det er usikkerhet rundt statsborgerskap – til søringer i nord – og nordinger i sør. Midt i alt dette lever den vanlige sudaner sitt liv. Som ikke fortjener mer konflikt eller krig. Som har opplevd nok av traumer allerede og som vi håper snart kan få bygge sin egen fremtid, for seg og sine barn.
9. januar 2005 signerte myndighetene i nord og SPLM i sør en fredsavtale som avsluttet en krig som hadde vart i mer enn 22 år. En del av avtalen var at Sør-Sudan seks år senere, skulle få bestemme om de ville bli et selvstendig land eller om de fortsatt ville være en del av et samlet Sudan.
Mye må løses. Fredsavtalen hadde som visjon å gjøre et samlet Sudan til det mest attraktive alternativet. Et multietnisk, multikulturelt og multireligiøst samfunn med like rettigheter for alle.
Reiser man rundt i det enorme landet som Sudan er, vil man fort oppdage at situasjonen og forventningen er ganske forskjellig ut fra hvor du er og hvem du er. Om det er i nord, sør, øst eller vest. Selv om det er forskjeller også i de ulike regioner, er forventingene i sør relativt store til at de skal få sitt eget land, mens de fleste i nord har ønsket et samlet Sudan. I grenseområdene er det usikkerhet. I vest er konflikten i Darfur fortsatt ikke løst. Det er mange ulike interesser og mye som står på spill. Det brukes en sterk retorikk og det politiske spillet holder høy klasse. Og mye skal fortsatt løses før folkeavstemmingen skal skje.
|
|
|
Elisabeth Mustorp,
stedlig representant i Sudan
|
Oljekonflikt. Registreringen er nå godt i gang, grensene er imidlertid ikke trukket, deling av oljeinntekter er ikke klar, og det er usikkerhet rundt statsborgerskap til søringer i nord og nordinger i sør.
Sudan er et ressursrikt land, ikke minst på grunn av oljen, men oljen har også vært en del av konflikten. Oljeressursene ligger primært i sør, mens oljeledningene går gjennom nord. Fordelingen av inntekter ble avtalt til å være 50-50 i perioden fra 2005 til 2009, men fordeling av oljeinntektene etter dette er en del av det som det skal forhandles om. Oljen er ikke bare en kilde til konflikt, men også en mulighet til løsning. Noen mener at hvis begge parter får sikret sine økonomiske interesser, vil det kunne gå bra. Andre er ikke like optimistiske og snakker om muligheter for ny krig. Ingen ønsker en ny krig, men usikkerheten som råder gjør at mange er engstelige.
Forsoningsarbeid tar tid. Det internasjonale samfunnet har vært engasjert i Sudan i mange år, både på den politiske og humanitære siden. I tillegg har humanitær hjelp og utviklingsbistand vært en viktig del av engasjementet i Sudan som har vært – og fortsatt er – viktig og nødvendig. Men kanskje har det vært for lite fokus på relasjons- og tillitsbygging mellom nord og sør. Det trengs også å investere i mennesker, ikke bare infrastruktur. Vi vet fra egen historie at det tar årevis å gjenoppbygge tillit etter en krig. Partene må vise at de er tilliten verdt og at de virkelig ønsker fortsatt fred. Skal det bli varig fred i Sudan, må det være fred både i nord og i sør.
Kirkene arbeider for fred. Kirkene er en viktig del av sivilsamfunnet og spilte en viktig rolle under krigen. Kirkene uttrykker sitt ønske om å bidra til fred og forsoning uansett utfall av folkeavstemmingen. De appellerer til sine egne, til myndigheter, til muslimske ledere, til det internasjonale samfunn. Vi håper at kirkene vil stå samlet og stå sammen med de som kjemper for fortsatt fred i hele Sudan.
Solnedgang i Torit, Sør-Sudan. Kirkens Nødhjelp håper kirkene vil være med å kjempe for fortsatt fred i hele Sudan. (Foto: Astrid G. Handeland/Kirkens Nødhjelp)
Les mer om vårt arbeid i Sudan.