Dagen i dag, askeonsdag, markerer starten på fastetiden. Etter karneval og boller kommer forberedelsestiden som leder frem mot én av kirkens tre store høytider. Mange voksne har gode fastetradisjoner for egen del, men hvor flinke er vi til å inkludere barna?
Debattinnlegg av regionskonsulent Liv Arnhild Romsaas, på trykk i Vårt Land, onsdag 9. mars
Barn trenger ritualer, samtidig som også de kjenner til at livet og verden kan være urettferdig. Enkelte kjenner dessverre på rå og brutal urettferdighet i eget liv, noen ser at andre blir oversett og urettferdig behandlet i nærmiljøet, og mange ser også barn andre steder i verden som lider.
Jesaja (Jes. 58) forteller om den rette faste: En tid for solidaritet og frigjøring, en tid for kamp for rettferdighet. Fastetiden gir muligheter til å gjøre noe med urettferdigheten – også for barn. Det er en tid for å ta innover oss at vi har et medansvar for den ressursfordelingen som gjør at over én milliard mennesker lever i ekstrem fattigdom. Det er også en tid for å fokusere på mulighetene for handling og forandring. Barn trenger å se at det er mulig å forandre. Barn trenger eksempler på at de kan være med å bidra. Fastetiden er en tid hvor også barn kan myndiggjøres til å delta i kampen for rettferdighet.
Mange familier har tradisjoner med å bruke ”usynlig middagsgjest” og fastebøsser fra Kirkens Nødhjelp. Dette er et opplegg der familien tenker seg at de har en ekstra gjest ved middagsbordet og legger de pengene det ville kostet med mat til denne usynlige personen på fastebøssa. Andre muligheter er å la barna gjøre en jobb hjemme og tjene egne penger som de kan legge på fastebøssa, eller at en som voksen går med bøsse sammen med barna i forbindelse med Kirkens Nødhjelps fasteaksjon.
Bruk fastetiden: Ta solidaritetsropet på alvor, og gi barn mulighet til å være med! Gjennom menigheten, hjemmet, nærmiljøet. Fastetid er viktig – fordi alle mennesker er viktige.