- Norge må ta sin del av ansvaret for den manglende fremgangen i klimaforhandlingene. Troverdigheten i de målsetningene Norge ønsker for en fremtidig klimaavtale svekkes dramatisk av mangelen på utslippsreduksjoner her hjemme, sier Atle Sommerfeldt, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.
I det FNs klimaforhandlinger i Poznan i Polen nærmer seg slutten, er det klart at landene ikke har klart å nærme seg en tilstrekkelig ambisiøs og rettferdig klimaavtale som kan etterfølge forpliktelsene i Kyotoavtalen.
Kirkens Nødhjelp ser daglig at konsekvensene av klimaendringene blir stadig mer merkbare for fattige mennesker i utviklingsland. Samtidig sitter lederne i de rike landene og er mest opptatt av hvordan de fortsatt kan redde sin sterkt forurensende industri.
2008 er det første forpliktelsesåret i Kyotoperioden. Norge har visst om sine utslippsforpliktelser siden vi ratifiserte avtalen i 2002. Likevel ligger vi åtte prosent over det vi har forpliktet oss til. Soria Moria-avtalen slår fast at en vesentlig del av utslippsreduksjonene skal skje nasjonalt, men det eneste Norge klarer, er å øke utslippene mer for hvert år som går.
I 2007 steg utslippene av klimagasser med tre prosent til et rekordhøyt nivå. På toppen av dette klarer ikke regjeringen engang å kjøpe de kvotene vi trenger fra andre land.
- Det er overhodet ikke rart at utviklingslandene betviler Norges og andre rike lands målsetning om 25 til 40 prosent utslippsreduksjoner innen 2020, sier Sommerfeldt. Nå klarer ikke engang de rike landene å bli enige om dette målet, noe Sommerfeldt betrakter som dypt tragisk.
- De rike landene, med EU og USA i spissen, må innen utgangen av 2009 bli enige om å redusere sine egne utslipp av klimagasser med nærmere 40 prosent innen 2020 fra 1990-nivå. Først når de har vist at de klarer det, må de store utviklingslandene påta seg forpliktelser. Det er først og fremst de rike landene som er skyld i klimakrisen, derfor må også disse landene vise at de tar ansvar, fortsetter Sommerfeldt.
En ny avtale er ikke mulig før fattige land er sikre på at de rike landene vil innfri sine forpliktelser og at deres rett til utvikling er sikret.
- Utvikling i fattige land vil kreve økt tilgang på energi. Derfor må fattige land fortsatt få lov til å øke sine utslipp, noe som innebærer at rike land bare må kutte enda mer, sier Sommerfeldt. Han poengterer at det i tillegg til utslipsreduksjoner, forventes at den rike del av verden bidrar med langt mer penger enn det det norske finansieringsforslaget så langt legger opp til.
- Krisen i klimaforhandlingene er først og fremst en tillitskrise mellom rike og fattige land. Skal Norge bli trodd på de målsetningene vi ønsker oss, må vi starte med å vise at det går an å redusere utslippene her hjemme, avslutter Sommerfeldt.
For mer informasjon, kontakt:
- Atle Sommerfeldt, generalsekretær, 91 75 51 12
- Harald Nyeggen Sommer, klimapolitisk rådgiver, 93 24 24 54 (tilbake fra Poznan)