Avtalen som ble vedtatt inneholder ingen forpliktelser til å redusere verdens klimagassutslipp. Det er ikke satt noe år for når utslippene skal gå ned. Det er ingen forpliktelser for rike land til å bidra med langsiktig finansiering for klimatilpasning og utslippsreduserende tiltak i fattige land. Likevel er kanskje det mest skuffende det faktum at forhandlingene i København ikke har ført med seg større grad av enighet etter snart 20 år med klimaforhandlinger.
- Dessverre har ikke rike land vært villige til å øke sine reduksjons- og finansieringsforpliktelser. Med det historiske ansvaret som disse landene har, må de vise at de er villige til å forplikte seg til det vitenskapen krever for at ikke milliarder av mennesker skal få sine liv og levekår truet, sier Sommerfeldt.
Alle land har et ansvar for å hindre en total klimakatastrofe, og også de store utviklingslandene må ta sitt del av ansvaret. Men med den grunnleggende mistilliten som denne avtalen avspeiler, ligger det på de rike landene å ta det første og største skrittet.
- Til tross for det skuffende resultatet, er det positivt at alle land nå faktisk har anerkjent at klimaendringene er et alvorlig problem og at verden i fellesskap må handle. I tillegg bærer den folkelige mobiliseringen i forkant av dette møtet, håp om at en ambisiøs, rettferdig og bindende klimaavtale skal være mulig neste år.
Endelige forpliktelser innen 1. februar neste år
- Det viktigste skrittet Norge kan ta for å bevege forhandlingene framover mot en endelig avtale neste år, er å øke utslippsforpliktelsen for 2020 til 40 prosent under 1990-nivå. Norge er i en posisjon hvor vi med vår rikdom kan bidra til å bygge tillit til de landene som vil bli hardest rammet. Derfor bør Norge snarest love tre milliarder kroner til klimatilpasning for alle de som hadde ønsket seg en helt annen julegave i år, avslutter Sommerfeldt.
Kontakt:
Atle Sommerefeldt, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp: +47 917 55 112
Harald N Sommer, klimarådgiver i Kirkens Nødhjelp:+47 932 42 454