- Den største delen av bistandsbudsjettets økning går til asyltiltak i Norge. Bistandsøkningen blir dermed spist opp av norske kommuner, sier generalsekretær Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp.
- Regjeringens økning av bistandsbudsjettet på 1,2 milliarder kroner går i all hovedsak til asyltiltak og integreringstilbud i Norge, sier Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp. Han gir likevel ros til regjeringen fordi støtte til norske myndigheters flyktningtiltak i år finansieres utover 1 prosent av BNI.
- Medienes overskrifter som sier at statsbudsjettet gir en milliard mer til fattigdomsbekjempelse er feil. Norge er ett av verdens rikeste land, og en økning av midlene til arbeid i Norge kan neppe karakteriseres som fattigdomsbekjempelse.
Ikke midler til klimatilpasningstiltak
- En stor politisk svakhet i statsbudsjettet er at bistanden finansierer utslippsreduksjon av klimagasser i fattige land og at budsjettet ikke gir noe signal om økte midler utover bistandsløftet på 1 prosent av BNI til fattige lands klimatilpasninger. Dette betyr at fattige land som rammes av klimaendringene må finansiere flomsikring og landbrukstilpasning med midler som ellers ville gått til helse, undervisning og inntektsskapende aktiviteter.
- Statsbudsjettet gir ingen midler fra Norge til de økte tiltak og forpliktelser som vil måtte komme ut av Københavnforhandlingene om en ny klimaavtale. Jeg er bekymret for at statsbudsjettet ikke gir grunnlag for at Norge under forhandlingene i København kan bidra med tillitskapende bevilgninger og tiltak som vil kunne gjøre det lettere for utviklingslandene å bli med i en forpliktende klimaavtale, sier Sommerfeldt.
- Frivillige organisasjoner får lite
Regjeringens bevilgninger til frivillige organisasjoner øker med 35 millioner kroner.
- Denne økningen burde vært betydelig større, gitt behovet for et sivilt samfunn i møte med klimaendringene, samt behovet for overvåkning av statlig og multilaterale tiltak og bistand.