Kirkens Nødhjelp er glade for å se at regjeringen i hovedsak opprettholder beløpet som går til reell fattigdomsbekjempelse, og at vi kan se en dreining mot en satsing på økonomisk vekst for fattigdomsbekjempelse.
Klima
Regjeringen legger opptil en storstilt klimasatsing i neste års bistandsbudsjett, blant annet gjennom satsing på å sikre fattige land tilgang til ren energi. Sikker tilgang til ren energi skaper økonomisk vekst.
Det siste året har vi sett flere eksempler på store naturkatastrofer med enorme menneskelige konsekvenser. Sammen med 5er gruppen ba vi om 10 % økning på dette feltet og vi er glade for å se at regjeringen her øker bevilgningene til klimatilpasning og nødhjelp i naturkatastrofer om lag på dette nivået.
Den store svakheten med neste års statsbudsjett er at den store klimasatsingen ikke kommer i tillegg til den mer tradisjonelle bistanden. Klimaforhandlingene er preget av en dyp tillitskløft mellom rike og fattige land. Kirkens Nødhjelp frykter at en slik dreining av bistanden ikke vil øke tilliten mellom rike og fattige land i klimaforhandlingene. Dette er tiltak som Norge har ansvar for på grunn av store klimagassutslipp historisk sett. Kirkens Nødhjelp er dypt bekymret for utfallet når selv ikke Norge klarer å legge klimatiltak som tillegg til bistandsbudsjettet.
Klima- og skogkonferansen i Oslo i mai 2010 la grunnlaget for et styrket internasjonalt samarbeid om en midlertidig finansiering av programmer for redusert avskoging og skogforringelse (Reduced emissions from deforestation and forest degradation/REDD +), fram til en klimaavtale er på plass. De som lever i og av skogen skal tilgodeses. Dvs. at urfolk nevnes eksplisitt og dermed også er en prioritet. Kirkens Nødhjelp er glad for at ”de som lever i og av skogen” nevnes og prioriteres, i forbindelse med arbeid for redusert avskoging og skogsforringelse.
Sivilsamfunnet
Solheims retorikk om at han satser på sivilsamfunnet gjenspeiler seg ikke i dagens budsjett. Særlig gjelder dette støtte til sivilsamfunn i utviklingsland. De er en nøkkel til å skape en bærekraftig og varig endring og sikre en fordeling av den økonomiske veksten regjeringen legger opp til med satsingen på næringslivet. Posten til sivilsamfunnet i Norge har stått på stedet hvil i mange år og heller ikke i år har de prioritert å øke den. Uten inflasjonsjustering og med flere aktører som mottar midler fra samme potten, er det en reell nedgang.
Kapital
Når det gjelder ulovlig kapitalflyt og ressursforvaltning hadde vi håpet og trodd på en mer ambisiøs politikk. Budsjettet inneholder mye god analyse og tiltak, men følges ikke opp av økte bevilgninger. Regjeringen sier at de vil bidra til innovativ finansiering og støtter en valutaskatt. Dette er positivt og vi vil arbeide for mer forpliktende formuleringer.
Blant de andre tiltakene som Kirkens Nødhjelp vil støtte er:
- Forsiktig støtte til land for land rapportering. Dette er bra. Vi forventer at regjeringen ser nærmere på Obamas nye finanslov. Den stiller krav om slik rapportering for selskaper i utvinningsindustrien. En slik rapportering bør også innføres på Oslo Børs.
- Det vises til det interdepartementale statssekretærutvalget og at man i dette arbeidet skal se på spørsmål om en konvensjon, bedre regnskapsrapportering, internhandel og norske interesser i skatteparadis.
- Det opprettes et dialogprosjekt om kapital og utvikling.
- Støtte til afrikanske skatteadministrasjoner gjennom ATAF
- Opprettelse av et nasjonal forskningsprogram for å styrke kompetansen om internasjonale skattespørsmål, kapitalflukt og utvikling. Dette er det eneste tiltaket som følges av økte midler 3,8 prosents økning på forskning totalt og 18 prosent på post 71 Faglig samarbeid.
Håndvåpen
Kirkens Nødhjelp er positive til at arbeide med væpnet vold og forhandlingene om en internasjonal konvensjon om håndvåpen prioriteres i Statsbudsjettet. Vi etterlyser fremdeles at Norge samtidig vil følge opp målene i Soria Moria II om å innføre sluttbrukererklæring ved eksport fra Norge og jobbe for at dette blir en norm i Nato. Fremdrift og ambisjoner for dette arbeidet burde kommet tydeligere frem.
Det er en manglende samstemthet mellom Norges innsats på fred og konflikt og det faktum at tilgang på våpen og ammunisjon er med på å forlenge konflikter og hemme utvikling. Norge eksporterer en stor andel våpen og ammunisjon til land vi i forhold til vårt eget regelverk ikke skal eksportere til på grunn av mangel på tilstrekkelig sluttbrukerdokumentasjon ved salg til NATO land.
U-landsgjeld
Kirkens Nødhjelp er svært glad for at "Regjeringen vil vurdere å gjennomføre en fullstendig og offentlig revisjon av all gjeld utviklingsland har til Norge". Gitt at dette allerede er en forpliktelse fra Soria Moria etterlyser vi fortgang i denne prosessen og en klarere tidsramme for når en slik revisjon vil bli gjennomført. Vi forutsetter også at en eventuell "terms of reference" vil bli gjenstand for innspill fra sivilt samfunn før en revisjon settes i gang.
Regjeringen øker støtten til Verdensbanken med 35 millioner kroner fra 779 millioner kroner til 814 millioner kroner. Gitt Regjeringens forpliktelse i Soria Moria om å at volumet på norsk bistand som kanaliseres gjennom de internasjonale finansinstitusjonene baseres på fremgang i "reform og demokratiseringsprosesser" etterlyser Kirkens Nødhjelp en begrunnelse for hvorfor Regjeringen nå velger å øke bidraget til Verdensbanken.
Kirkens Nødhjelp er svært er kritisk til reduksjonen av bevilgningene til gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak med 30 millioner kroner fra 270 milioner kroner til 240 millioner kroner. Selv om antall norske fordringer på utviklingsland har blitt redusert viser jordskjelvet på Haiti hvor viktig det er at Norge har disponible midler til å delta i internasjonale gjeldsletteoperasjoner over denne posten.
Kirkens Nødhjelp vil også peke på at Regjeringens forpliktelser i Soria Moria om å lede an i arbeidet med gjeldspolitisk nytenkning, deriblant arbeidet for ansvarlig långiving, utvikle definisjoner av illegitim gjeld og fremme en internasjonal gjeldslettemekanisme, fordrer finansiering. Kirkens Nødhjelp frykter at reduksjonen i denne posten kan føre til en reduksjon i det norske ambisjonsnivået på dette viktige område.
Oljefondet
Vi er skuffet over at arbeidet med investeringsprogrammet for framvoksende markeder i Oljefondet ikke går framover. Norges Banks brev av juli d.å. legges til grunn når departementet sier det trengs mer tid og analyser. Når Norfund, SwedFund og FinnFund med flere kan investere med god avkastning i Afrika, er det underlig at ikke Oljefondet klarer det.
Det er påtakelig at Norges Banks brev til departmentet som omtalar investeringsstrategi og – univers ikke i det hele tatt nevner etiske hensyn. Vi etterlyser en klarere og mer helhetlig integrering av etiske prinsipp, samt at de faktum at etiske prinsipp faktisk avgrenserr SPUs investeringsunivers bør med i en slik analyse.
Kirkens Nødhjelp er positive til den kraftige økningen til Norfund og den tydelige satsingen på Afrika sør for Sahara. Men vi etterlyser samtidig en helhetlig strategi for å takle paradokset på deres bruk av skatteparadis. Den bør også omfatta Oljefondet og Norfund og ikke bare begrenses til UDs klare signaler om at kapitalflukt må bekjempes.
Regjeringen kommer ikke videre fra å henvise til dens klare forventninger til statlige og norske selskaper generelt når det gjelder bedrifters samfunnsansvar. Vi etterlyser fremdeles en klar politikk på området, både når det gjelder felles rapporteringskrav og klare meldinger om hva regjeringen faktisk forventer av norske selskaper ute.
For ytterligere kommentarer kontakt:
- Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Atle Sommerfeldt: 917 55 112
- Leder for utviklingspolitisk avdeling, Wenche Fone: 93011420