Siden Kongo fikk sin uavhengighet fra Belgia i 1960, har det enorme og ressursrike landet midt i Afrika gjennomlevd tiår med borgerkrig, systematisert korrupsjon og dyp fattigdom.
Opptrappingen av konfliktene i Øst-Kongo høsten 2008 fikk oppmerksomhet i medier og av det internasjonale samfunn. Nå har det blitt roligere i byene i Øst-Kongo, som for eksempel i Goma. Det betyr dessverre ikke at livet er lettere for alle.
 |
|
Regional representant Kjetil Reite.
| |
Mangler midler
– Det pågår en stille, humanitær krise i Øst-Kongo. Fortsatt er det 1,6 millioner internt fordrevne som trenger mat og vann. Men FN og de frivillige organisasjonene strever med å skaffe nok midler til å håndtere krisen. For øyeblikket mangler 70 prosent av midlene som samlet trengs, forteller Kirkens Nødhjelps regionale representant Kjetil Reite. Nå frykter han at verden glemmer utfordringene i Kongo.
Må ikke glemme
– Voldtekt er fortsatt et enormt problem i Øst-Kongo. Selv om vi ser fremgang og en roligere situasjon i byene, er det fortsatt svært mange kvinner som blir utsatt for grusomme overgrep av væpnede grupper på landsbygda og i skogsområdene. Det foregår også krigshandlinger og vold i mange områder utenfor byene, sier Reite.
Håpstegn i krigsherjet land
Kongos historie, også som selvstendig land, er blodig. På det verste kjempet hærer fra minst seks naboland mot hverandre på kongolesisk jord, i det som ble kalt Afrikas første verdenskrig. Mellom 3 og 5 millioner mennesker ble drept. Krigen sluttet offisielt i 2003, da FN-styrkene MONUC ble satt inn.
Kirkens Nødhjelps stedlige representant ser imidlertid også tegn til håp i det krigsherjede landet.
– Gang på gang ser vi gjennom vårt arbeid, sterke kvinner som reiser seg og klarer å gå videre etter de grusomste overgrep. Vi ser tidligere barnesoldater som skaper seg en ny fremtid gjennom yrkesutdanning og støtte fra våre lokale partnerorganisasjoner. Og vi ser kongolesere som tar tak og bruker ulike virkemidler, for eksempel teater, for å forebygge vold og skape endring. Det er motiverende, og viser at det nytter, sier Reite.
