- Måten denne nødhjelpsoperasjonen startet på, med de amerikanske styrkenes innsats, opplevdes av mange haitianere som nok en intervensjon, sier spesialrådgiver i Kirkens Nødhjelp, Petter Skauen.
Helt fra starten av Haitis frihet, har det vært en kultur for at andre skal bestemme det lille landets skjebne. Hele 24 intervensjoner eller invasjoner har den lille øya opplevd. Den siste i 2004 da USA avsatte den demokratisk valgte presidenten fordi de var misfornøyde med hans politikk. De har også opp gjennom historien vært fremmedgjort i Karibia og hengt ut for sin afrikanske kultur. De har vært i skvis mellom kolonimakter og naboer.
- Haiti har blitt utbyttet for sine naturressurser fra første dag. Det kan være en av grunnene til at de har en tendens til å si at verden skylder dem mye, sier Skauen.
Petter Skauen sammen med jordskjelvofre etter skjelvet i Haiti.(Foto: Arne Grieg Riisnæs)
Svak stat
Haiti har en meget svak stat. Før jordskjelvet bidro staten med bare 12 prosent av landets tjenester som skole, helse og industri. Resten er basert på frivillighet og resurser utenfra. Nå trengs alle haitianere; også de som har reist til utlandet.
- Det er mange flotte, høyt utdanna mennesker som nå bør komme hjem og bygge landet i samarbeid med myndighetene og verdenssamfunnet. Hvis det skjer, har jeg stor tro på at det kan lykkes å bygge Haiti med haitianerne selv ved roret, sier Skauen.
I 1999 ble Norge utfordret av USAs utenriksminister til å arbeide med intern dialog i Haiti. Kirkens Nødhjelp og Utenriksdepartementet var tilretteleggere for å skape dialog mellom forskjellige fraksjoner i det politiske landskapet. Det var hundrevis av små partier, og det ble arbeidet for at flere skulle finne sammen og danne fraksjoner med større oppslutning så landet kunne få en tydelig og handlekraftig ledelse.
Petter Skauen deltok i dette arbeidet fra starten av og har nærgående kjennskap til den politiske situasjonen på Haiti.