Tekst og foto: Erlend Berge
– Jeg vil gjerne leke med barnebarna mine igjen. Det er drømmen min, sier Saswati Dhobi.
Den 70 år gamle kvinnen fra Uttar Pradesh i India har levd i mørke i tre år. Hun flakker med blikket, gestikulerer med hendene og forteller hvor vanskelig alt har blitt. Å komme seg inn og ut av huset, lage mat og besøke naboene. Saswati har grå stær. En sykdom som gradvis tilslører øyelinsen bak pupillen. Hun vet at en operasjon vil gi henne synet tilbake, men det har hun ikke hatt råd til. Ikke før nå.
Ryktene går på landsbygda i India om et sykehus i jungelen i Nepal som både er billigere og bedre enn alternativet i hjemlandet. Det bidrar til at hovedandelen (over 80 prosent) av pasientene som opereres på sykehuset utenfor byen Dhangadhi i Nepal er indere. Mange nepalesiske pasienter nås gjennom eyecamps i fjellene.
På samlebånd
Allerede fra starten var målet å kunne tilby øyeoperasjoner som selv de fattigste kunne ha råd til. En operasjon for grå stær koster i underkant av 200 kroner, mens det i India vil koste fem ganger så mye. De siste syv årene er prisen fortsatt ikke endret.
– Det er fortsatt hovedfilosofien vår. Vi utvikler oss med et flott bygg og moderne utstyr, men operasjonen koster det samme. Hvis vi øker prisene, vil det være noen som ikke kan betale. Vi vil heller operere flere pasienter for å dekke utgiftene våre, sier overlege ved sykehuset, Dr. Bidya Prasad Pant.
Inne på operasjonsrommet ligger pasientene på rekke og rad, og fem øyeleger opererer samtidig. Dr. Pant har to operasjonsbord. Når den ene pasienten er ferdig, sklir Dr. Pant bort til pasient nummer to, og en ny operasjon er i gang. Det går fort. På det meste har Dr. Pant operert 300 pasienter på én dag. Etter planen skal det bli enda mer effektivt. Sykehuset ønsker å ha elleve øyeleger innen 2015. Selv om det går raskt unna på operasjonsbordet, er det mange pasienter som gjør sterkt inntrykk på Dr. Pant.
– En gang opererte jeg en mann som hadde vært blind i ti år. Etter operasjonen sang og danset han i en halv time. Det var en operasjon som tok fem minutter. Ja, det er klart det er magisk, sier han.
Tradisjonell medisin
Utenfor det store nye treetasjers stenbygget som ble åpnet i 2007, sitter familiene på huk rundt kerosene-ovnene. Morgenteen kokes og chapatien stekes. Alle pasientene er avhengige av familiemedlemmer som kan ta seg av dem før og etter øyeoperasjonen. Sykehuset har tre prisnivåer for overnattinger, men det er også mulig å overnatte gratis på gresset utenfor.
Livet i fjellene er hardest. Der jobber Santosh Grimire på et av myndighetenes øyesentre. Det er ikke alltid like enkelt å overbevise folk om at en operasjon kan gi dem synet tilbake. Noen tror at blindhet er en straff for noe galt de har gjort i et tidligere liv. Mange sitter fortsatt hjemme og tror ikke øynene kan bli bedre igjen.
– Folk har fortsatt stor tro på tradisjonell medisin, og kommer til klinikken som en siste utvei etter å ha prøvd alt annet. Da er det ofte for sent, sier Santosh. Han henviser pasientene videre til Geta Eye Hospital dersom de trenger en operasjon, men det er langt ned til øyesykehuset i lavlandet på grensen til India.
Vil utvide
– Det er flere grunner til at de ikke kommer hit. De har ikke råd, de må reise i mange dager og de har ingen pårørende som kan ta seg fri så lenge, sier Dr. Pant.
Derfor vil han bygge en ny underavdeling av Geta i byen Dadeldhura, et viktig knutepunkt for trafikken i fjellene. Selv om sykehuset går med overskudd, er Dr. Pant klar på at de vil trenge økonomisk støtte for å kunne bygge en ny avdeling i Dadeldhura.
– Vi må gjøre noe for de som bor i fjellene. Hvis de ikke kan komme til oss, må vi komme til dem. Ett øyesykehus er ikke nok i hele denne regionen, sier han.