
Ledsagerne Kjetil Nilsen fra Norge og Anna Taylor fra England sammen med en gruppe barn som de følger til skolen.
Av Kjetil Nilsen, ledsager i Hebron
- Vi får ikke plante noe, ikke bygge på egen eiendom, ikke grave etter vann. Vi nektes lege eller ambulanse om vi blir syke, nektes besøk av andre palestinere, får ikke bringe varer hit - heller ikke frakte yoghurten og osten vi lager til nærmeste marked. Vi tvinges til å smugle.
- Hver tredje måned må vi dessuten fornye tillatelsen for å kunne bo her vi har bodd hele livet. - Velkommen til Ingenmannsland, sier Mahmoud med en god porsjon svart humor.
Tuklet med grensen
Vi har nettopp passert en israelsk kontrollpost som er omgjort til grensestasjon, og er i A Seefer - et isolert, fattig palestinsk bondesamfunn med 35 mennesker. Dette er helt sør på Vestbredden – inne i en del av det ”nye” Israel.
I 2002 startet bygging av Muren langs en trasé som ikke følger den ”grønne linjen”, dvs Israels grense til Vestbredden siden 1967. Hele 87 prosent av traseen går inn på okkupert palestinsk land.
Isolerte og rettsløse
Grensedragingen rammet palestinerne i A Seefer hardt. De er innestengt i en annektert israelsk enklave - helt rettsløse. Nærmeste nabo er den moderne jødiske bosettingen Mezadot Yehuda – og sannsynlig årsak til grenseflyttingen.
Palestinerne er blitt tvangsinnlemmet i Israel, men nektes statsborgerskap. De får heller ikke koble seg til strøm- og vann-nettet som går rett forbi inn i bosettingen.
Levekårene gjøres bevisst vanskelige - sannsynligvis med håp om at folkene en dag skal gi opp og flytte ”frivillig” fra hjemmene sine og jorda si.
Bekymring på FN-kontoret
Kontakten med resten av verden skjer ved kryssing av grensestasjonen. For de 14 skolebarna er dette spesielt uheldig, fordi skolen har havnet på gal side av den ulovlig trukne landegrensen.
Daglig blir ungene utsatt for samme strenge kontroll: Venting opp til en time på grensestasjonen, grundig sjekk av dokumenter, passering gjennom metalldetektor, røntgengjennomlysing og manuell kontroll av hver eneste ransel – og mye kjefting.
FNs menneskerettighetskontor i Hebron er bekymret for de isolerte palestinerne. På deres oppfordring vil vi ukentlig besøke barna og deres familier.

Ledsagerne på vei med barna fra skolen på Vestbredden-siden. Grensestasjonen sees oppe til venstre. Den brede "veien" i bildet er traseen for Muren.