Den mest kontroversielle episoden omkring Marlin-gruven i Guatemala fant sted i årsskiftet 2004-2005. Befolkningen i landsbyen Sololá hadde hørt at gruveselskaper ville komme til deres område og var på vakt. Da utstyret til gruvene rullet inn i landsbyen og fikk problemer med å komme under en bro blokkerte befolkningen veien. Rundt 2000 beboere deltok og krevde at myndighetene måtte forhandle og trekke tilbake alle gruvelisensene. Regjeringen svarte med å sende 1500 politifolk og 300 soldater for å rydde veien for utstyret. I tumultene som fulgte den 11. januar døde en fra landsbyen og 16 politifolk ble skadet.
Motstand mot gruven
En av Kirkens Nødhjelps partnere, Madre Selva, var allerede i 2003 svært skeptiske til den planlagte Marlin-gruven. Man fryktet tilsvarende problemer som ved selskapets gruve i Honduras der det kom rapporter fra sivilsamfunn om en økning i hudsykdommer og forurenset vann.
Den første folkeavstemningen om gruvedrift ble gjennomført i 2005. I henhold til ILO-konvensjon 169 om urfolks rettigheter kan det avholdes lokale folkeavstemninger om utvinning av naturressurser. Siden da har det vært avholdt i alt 25 avstemninger der en halv million mennesker har deltatt. Resultatet vært overveldende mot gruvedrift – 99 prosent har stemt mot.
Guatemala har signert ILO-konvensjonen og kunne derfor valgt å anerkjenne urfolks rett til innflytelse over egne områder. Høyesterett har derimot likevel valgt å sette landets interesser over urfolks og slått fast at slike avstemninger bare skal være veiledende.
Denne behandlingen har ført til at Jantzi-indeksen - en liste over selskaper det er etisk å investere i - har valgt å ikke anbefale investeringer i Goldcorp. Svenske AP-fondene har sammen med fond i Canada satt igang etterforskning for å vurdere om Goldcorp bidrar til menneskerettighetsbrudd. Studien som utføres av Goldcorp er ennå ikke ferdig. En av grunnene er at det tidvis er stor uro rundt gruvene på grunn av den store motstanden.
Miljøproblemer
Gullutvinning er en skitten bransje. Det er hovedsaklig tre problemer ved Marlin-gruven: fare for utslipp av cyanid – en viktig innsatsfaktor i utvinning av gull, ”acid rock drainage” (ARD) og forbruk av vann. ARD er et resultat av svovelinnhold i pukken fra dagbruddet. Svovelen reagerer med vann og blir til syre – en slags sur nedbør – som forsurer miljøet. Syren kan drive ut andre tungmetaller (enn gull) fra pukkmassen.
Marlin-gruven er i likhet med de fleste gullgruver et dagbrudd der det kan bli problemer med ARD dersom pukken inneholder svovel.
COPAE, en annen av Kirkens Nødhjelps partnere i Guatemala, har over flere år tatt vannprøver og målt verdiene av tungmetaller av vannet. De finner forekomster av tungemetaller - kobber, jern, arsenikk, aluminium og magnesium - som på det meste ligger 8-10 ganger over Verdensbankens standarder for dagbrudd. Selskapet bestrider disse funnene.
Det er også blitt en økning i hudproblemer – utslett, blemmer og sår – ikke ulike de som finnes ved gruver i Honduras og i Tanzania. Befolkningen tror dette skyldes gruvedriften, mens selskapet hevder det skyldes dårlig hygiene.
Et annet problem er at gruven bruker enorme mengder vann – 250 000 liter i timen. Dette kan påvirke grunnvann og andre vannkilder som elver. Selskapet avviser at dette er et problem, samtidig som uavhengige eksperter hevder at det sannsynligvis er et problem. Lokalbefolkningen rundt Marlin-gruva opplever at vannkilder går tomme og at det blir stadig mindre vann i elva. For dem er sammenhengen klar.
Inntekter til Guetamala
Goldcorp begynte å betale skatt til Guatemala i 2006. Fram til da hadde selskapet skattefritak. Det betales 1 prosent i ressursskatt, samt selskapsskatt på overskudd. Ifølge selskapets tall for 2008 ser det ut til at det ble betalt 12,5 prosent selskapsskatt av overskuddet på 100 millioner dollar. Totalt betalte selskapet inn 20,4 prosent av omsetningen i skatter og avgifter om man skal tro selskapets egne tall. Det er ikke så verst sammenlignet med andre selskaper i utvinningsindustrien. I Zambia betalte kobberselskapene lenge 0,6 prosent skatt og i Tanzania er det totale skattetrykket på gullgruvene rundt 10 prosent. Guatemala har likevel ingen grunn til å være fornøyd med dette. Produksjonskostnaden ved gruven er på 190 dollar per unse. Gullprisen i dag er på rett under rekordnivået på 1000 dollar per unse. Det gir solid profitt for Goldcorp.
Goldcorp må rydde opp
Både miljøproblemene og de manglende konsultasjoner kan gi grunnlag for at Etikkrådet og Statens Pensjonsfond – Utland (SPU) vurderer å trekke seg ut av Goldcorp forutsatt at selskapet ikke forsøker å rydde opp. Det ser det ikke ut til at Goldcorp gjør. Tvert om det planlegges en ny kontroversiell gruve – Cerra Blanca – der det kommer rapporter om en ny runde manglende konsultasjoner og respekt for urfolks rettigheter.
Det vil i så fall ikke bli første gang SPU selger seg ut av et gruveselskap. De mest omdiskuterte investeringene til SPU har er gruveselskaper og våpen. SPU har trukket seg ut av 7 selskaper innen denne sektoren – 20 prosent av alle uttrekk. Dette er et dilemma. Det er strenge regler for uttrekk. De fleste selskaper vil være i stand til å vise forbedring og dermed unngå uttrekk. Dette har ikke vært tilfellet for gruvesektoren.
Samtidig er mineralene som produseres utrolige viktige deler av svært mange produkter vi bruker. At det er vanskelig å investere etisk i en såpass sentral bransje er uakseptabelt.
I skammekroken
Observasjonslisten, så langt kun brukt mot Siemens, er et virkemiddel SPU bør bruke langt mer aktivt særlig i sektorer vi vet har spesielt dårlige standarder. Gruveindustrien er en slik sektor og Oljefondet burde plassere store deler av gruveindustrien i skammekroken ved å sette disse selskapene i porteføljen på den offentlige observasjonslisten. Med klare krav til forbedringer vil det vil skape et tilleggspress mot gruveselskaper og dermed et større rom for aktivt eierskap. Samtidig vil det gjøre det helt klart for selskapene at uten forbedring vil de utelukkes fra SPU.
Goldcorp er en soleklar kandidat til observasjonslisten og bør gis klar beskjed om at SPU nå følger ekstra nøye med på om selskapet konsulterer lokalbefolkningen skikkelig på forpliktende og åpent vis, samt at det gjennomføres uavhengige studier av miljøproblemene som folk har tillit til. Og at man forventer konkrete resultater innen maksimum ett år.
Erfaringene bør brukes til å vurdere om man etter hvert skal gå et skritt lenger og innføre en omvendt observasjonsliste for gruveindustrien, dvs. at kun selskaper som kan dokumentere at de tilfredsstiller grunnleggende krav til miljø- og menneskeretter inkluderes i investeringsuniverset. Slik det er i dag kan vi ikke være sikre på at noen av de mange investeringene oljefondet har gjort i gruveselskap er etisk forsvarlige.
- Artikkelforfatter: Kjetil G. Abildsnes, utviklingspolitisk rådgiver, Kirkens Nødhjelp,
