Utenriksminister Støre var i forrige uke i Geneve for å forsøke å få WTOs utviklingsrunde i havn, og Utenriksdepartementet konkluderte med at det var ”enighet om å avslutte Doha forhandlingene i 2010”. Kirkens Nødhjelp ønsker å justere dette bildet fordi både store og små utviklingsland under ministermøtet uttrykte at det viktigste for dem er at denne runden leverer det den har lovet i forhold til å balansere handelen til fordel for utviklingslandene.
Norge er ett av de landene som i WTO går tøffest ut i sine krav mot utviklingslands industrisektorer fordi vi ønsker å eksportere vår fisk og våre fiskeprodukter. Kirkens Nødhjelp mener at Norge gjennom våre offensive posisjoner fratar utviklingsland politisk handlingsrom og setter arbeidsplasser i fare. I følge FNs mat og landbruksorganisasjon er økende arbeidsledighet en av årsakene til at vi nå ser en forverring av matvarekrisa gjennom rekordhøye tall på sultende på over en milliard. Høye matvarepriser og lave inntekter er andre årsaker det pekes på. I tillegg fører finanskrisa til at mange utviklingsland allerede møter store utfordringer blant annet i form av arbeidsledighet.
Ønsker egentlig Norge industrialisering i utviklingsland?
Tollreduksjonene fra forrige runde i WTO har allerede ført til tap av et stort antall arbeidsplasser i et land som Sør-Afrika. Tollkuttene har bidratt til at Sør-Afrika var det landet i verden med høyest arbeidsledighet i 2003, på ca 40%. Den er nå sunket noe. Fiskerisektoren var en av sektorene som ble rammet av arbeidsledighet foruten elektronikk- og tekstilindustrien.
Fiskeriprodukter i Sør-Afrika blir i denne runden presset av Norge til 40% reduksjon av tollsatser. I denne runden forventes også bilindustrien, som for tiden er svært framgangsrik i Sør-Afrika, å bli rammet av opp mot 50% tollkutt. Tekstilsektoren vil bli hardest rammet ved en tollreduksjon på 67%. Det er 139 000 mennesker som arbeider i denne sektoren i Sør-Afrika og de fleste er kvinner.
Tollkutt opprører fagforeninger i Sør
Gjennom WTO forhandlingene vil Norge dermed legge stein til byrden og hindre utviklingsland i å industrialisere seg. Norges krav til utviklingslandene er at de skal foreta langt større kutt i sine tollsatser enn de rike landene gjør. For de utviklingslandene som må kutte mest i tollsatsene vil kuttene i gjennomsnitt ligge på 60%. Til sammenligning vil kuttene for de rike landene ligge på 30%. Dette harmoniserer ikke med den utviklingsrunden vi lovte utviklingslandene i 2001. Det hjelper heller ikke at Norge er best i klassen på bistand når vi er dårlig når det gjelder handel.
Utviklingsland har i dag 60% av arbeidsplassene i industrisektoren. Dette vil ikke være tilfellet etter noen år med de planlagte tollkuttene. COSATU (Sør-Afrikas LO) og andre fagforeninger i Sør-Afrika er nå både sinte og bekymret for sine arbeidsplasser ettersom Sør-Afrika er utsatt for stort press i WTO forhandlingene.
Sør Afrikas handelsminister, Rob Davies, uttalte under ministermøtene at de fleste landene balanserer på en tynn line i møte med finanskrisa. Sør Afrika har ikke engang kommet seg opp på denne tynne lina. Videre sa Davies at sluttføringen av denne utviklingsrunden domineres av krav fra de rike landene om mer markedsadgang i utviklingslandene. De største utviklingslandene ser foreløpig ut til å ha styrke til å stå imot dette presset.
Norge undergraver handel mellom land i Afrika
Videre vil det presset Sør-Afrika opplever også gå hardt utover de fattige nabolandene i SACU-regionen. De fattigste landene skal egentlig slippe de tollkuttene som større utviklingsland som Sør-Afrika blir presset til i WTO. Men fordi mellominntektslandene Sør-Afrika og Botswana er i tollunion med små og sårbare økonomier som Namibia og Swaziland og Lesotho som er ett av de minst utviklede landene, er det ikke bare Sør-Afrika som blir presset til å senke sine tollbarrierer mot Nord.
Dette eksempelet er ikke unikt, ECOWAS er en sammenslutning av Vest Afrikanske stater som inkluderer land som Mali i kategorien for minst utviklede land, Ghana i kategorien over lavinntekts land og Kapp Verde i kategorien over lavere mellominntektsland. Disse landene er enda ikke en tollunion, men på vei til å bli det. Dermed vil samme problemer melde seg om kort tid for denne sammenslutningen av afrikanske stater.
Norge bidrar til å undergrave handel mellom land i Sør. Det er stor fare for at når utviklingsland senker sine tollbarrierer mot rike land i Nord vil varer fra nabolandene raskt bli utkonkurrert. Kan Norge være bekjent av å stjele arbeidsplasser fra utviklingsland med en viss industriproduksjon og hindre industrialisering i de aller fattigste utviklingslandene gjennom norsk handelspolitikk?
Krever pause i WTO forhandlingene for å ta hensyn til globale kriser
Mangelen på vilje hos de rike landene i WTO til å gi utviklingslandene bedre handelsbetingelser er bakgrunnen til at sivilt samfunn i sammenslutningen Africa Trade Network krever et ”moratorium” i forhandlingene. Videre er de globale krisene vi nå står overfor gjennom klima, matvarer og finanssystem en årsak til å kreve en pause i forhandlingene. En slik pause vil gi utviklingslandene en tenkepause for å vurdere hvilket politisk handlingsrom de behøver før de eventuelt bestemmer seg for enda mer deregulering av sine markeder.
Handel er en forutsetning for å løfte folk og nasjoner ut av fattigdom. Denne utviklingsrunden skulle gi utviklingslandene en mulighet til å dra nytte av handel. Det ligger nå an til at dette blir en utviklingsrunde for å hjelpe rike land til å bli enda rikere.
Kirkens Nødhjelp slutter seg til kravet om en pause i forhandlingene. Finanskrisen er i seg selv grunn nok til å revurdere de aktuelle forslagene i denne WTO runden. Norge og andre vestlige land har latt staten gripe inn i markedet for å komme seg ut av finanskrisa. Det må vi også tillate utviklingslandene. Videre har Norge benyttet seg av proteksjonistisk politikk for å bygge opp sektorer som er sentrale for vår økonomi, som for eksempel oljesektoren.
Gode tider for norsk fiske eksport
Ved slutten av 2008 kunne eksportutvalget for fisk rapportere om nok et rekordår for norsk eksport av fisk. Norsk fiskeindustri klarer seg altså svært godt. Aker Seafoods som eies av Kjell Inge Røkke og den norske stat kunne for eksempel melde om 35% økning i aksjeprisen på Oslo børs i sommer.
Den norske politikken er også uttrykk for dobbeltmoral når vi selv ønsker å beholde tollbarrierer for å beskytte matproduksjon i landbruket, men ikke unner utviklingsland å gjøre dette for produksjon av fisk og industrivarer. Kirkens Nødhjelp vil derfor utfordre Utenriksminister Støre og den rød grønne regjeringen til å benytte det nye året til å oppfylle løftene fra Soria Moria II om at: ”Regjeringen legger til grunn at WTO avtaleverket ikke må ta fra fattige land styringsrett og virkemidler som har vært viktige for å utvikle vårt eget samfunn til et velferdssamfunn”.
Skrevet av Helene Hoggen