På en åpen og skrånende gresslette står de små teltene tett i tett. Omgitt av utbombede bygninger, forvridde metallrester og mengder av søppel.
- Hva slags liv er dette for mine barn? Hva slags verden er dette å vokse opp i? Munal Shuber (35) slår ut med armene og begynner å gråte.
Mistet alt: Munal Shuber og sønnene Hazan (11), Suehib (9) og Malak (1) mistet alt de eide under et israelske bombeangrep mot bydelen Jabalia. (Foto: Arne Grieg Riisnæs/Kirkens Nødhjelp)
Her, i den tett befolkede bydelen Jabalia i Gaza, haglet de israelske bombene en tidlig januarmorgen. Familien på fem hadde to dager tidligere søkt tilflukt i en FN-bygning i nærheten.
Så snart angrepet stilnet, løp ektemannen Majed (50) de få kvartalene tilbake til området hvor de bodde, med håp om at deres hus hadde unnsluppet bombene. Han fant familiehjemmet jevnet med jorden. I de brennende ruinene av to nabohus, lå tre barn og to voksne døde.
Psykiske lidelser
Hjemmet til familien Shuber var ett av over 14.000 bolighus som ble totalt ødelagt under ”Operasjon støpt bly” – det tre uker lange, massive angrepet på den palestinske enklaven. Langt flere hjem fikk mindre skader. Med den israelske blokaden av byggematerialer er Gaza fortsatt en ruinhaug, et halvt år etter at krigshandlingene tok slutt.
Nær 1500 palestinere ble drept, en tredjedel av disse var barn. 5300 ble skadet. De psykiske lidelsene og ettervirkningene er det langt vanskeligere å tallfeste.
- Ifølge våre partnere her, anslår man at mellom 30 og 40 prosent av barn og ungdom har sett familiemedlemmer, nære slektninger eller naboer bli drept. Dette er en voldsom utfordring for det psykososiale arbeidet, som Kirkens Nødhjelp er en del av i Gaza, sier Atle Sommerfeldt, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp. Etter å ha besøkt Gaza i juli måned, er han svært bekymret for den humanitære situasjonen.
- Mangelen på vann, elektrisitet, mat, medisiner og andre forsyninger øker, og forholdene innen helsevesenet i den palestinske enklaven blir stadig mer prekære, sier Sommerfeldt, som også hadde møte med en av toppene i Hamas-regjeringen under sitt besøk.
Utbombet: En klinikk for palestinske mødre og barn som ble finansiert av Kirkens Nødhjelp, ble jevnet med jorden da den ble truffet av en israelsk rakett i Gaza by 10. januar. Atle Sommerfeldt bivåner her de sørgelige restene sammen med Bernard Sabella, leder for Kirkerådet i Midtøsten, som drev klinikken. (Foto: Arne Grieg Riisnæs/Kirkens Nødhjelp)
Matvaremangel
- Det store dilemmaet er at Israel, Egypt og mange internasjonale aktører ikke forholder seg til at Hamas er faktisk myndighet i Gaza, mens sivilbefolkningen, og spesielt de mange tusen ofrene for krigshandlingene, er prisgitt at myndighetene i Gaza opprettholder sosial- og helsetjenester.
Innførsel av varer til Gaza er én fjerdedel av det som ble fraktet inn før blokaden ble iverksatt i 2007. Åtte av ti lastebiler som slipper inn frakter mat, men hver forsending er begrenset til å romme kun 18 matartikler. Kalver og ungplanter er ikke tillatt, så bøndene i Gaza har ikke mulighet til å veie opp for matvaremangelen. Det innføres regelmessige forbud mot import av klær og sko, leker og skolebøker.
- Blokaden og sanksjonene mot Hamas-myndighetene i Gaza fører til at gjenoppbyggingen ikke kommer i gang og at sivilbefolkningen, i strid med folkeretten, blir straffet, sier Sommerfeldt.
Mareritt
Vi blir bedt inn i det lille teltet som nå huser familien Shuber. Et par kokekar, tepper og noen få klesplagg det eneste de har igjen. Det er varmt som i en badstue i det lille teltet, og Munal tyr igjen til tårene når hun forteller at ektemannen har vært arbeidsledig siden januar. Og at de må livberge seg på matrasjoner de får utdelt annenhver dag fra en lokal organisasjon.
- Vi har ingenting! Barna mine har mareritt om natten og skriker opp hver eneste gang de hører et fly. Vi har ikke noe hjem, ingen penger og må tigge til oss mat og vann. Vi har ingen fremtid. Jeg håper at Gud hjelper oss til å dø, sier Munal og klynger de tre sønnene til seg.
- For dette er ikke noe liv.
Tekst og foto: Arne Grieg Riisnæs
Les mer: