Hopp direkte til innhold

Illegitim gjeld

At noe er illegitimt betyr at det er ulovlig, urettmessig, umoralsk, ugyldig eller urettferdig. Illegitim gjeld er derfor gjeld som aldri burde vært gitt.

Gjelden er illegitim på grunn av en uansvarlig og umoralsk utlånspolitikk, for eksempel lån gitt til udemokratiske regimer eller lån gitt til mislykkede prosjekter.

Illegitim Diktator-gjeld
Lån til dårlige prosjekter
Utlånernes ansvar
Norges illegitime utlån
Dette mener Changemaker
Lær mer om illegitim gjeld 

 

Diktatorgjeld

Mye av u-landsgjelden stammer fra lån som ble gitt til udemokratiske, eller det vi kan kalle illegitime, regimer. I dag har mange land har klart å kvitte seg med undertrykkende og illegitime regimer. Disse nye og ofte demokratiske myndighetene arver all gjeld etter tidligere diktatorer og korrupte ledere. Stadig flere hevder at u-land som er i denne situasjonen bør nekte å betale på disse lånene, som kan sees på som ugyldige eller ulovlige. Logikken er at banker som har lånt penger til åpenbare diktatorer eller undertrykkende regimer selv skal måtte ta tapet på disse utlånene. Ofte kan man med sikkerhet si at bankene har visst at lånene ikke gikk til nasjonen, men utelukkende til personlig berikelse for en korrupt og udemokratisk elite/diktator.

Til toppen

Apartheid-regimet i Sør-Afrika

Under apartheid-perioden opplevde folket at lån finansierte undertrykkelsen. Etter oppløsningen av apartheid betales disse lånene nå tilbake. Dette betyr at folket opplever en slags dobbel undertrykking, først gjennom behandlingehn apartheid-regimet ga, deretter ved å attpåtil betale for det selv.

Militærdiktaturet i Argentina

Fra 1976-1983 var landet et militærdiktatur. I denne perioden "forsvant" bl.a. 30.000 mennesker. Mens generalene styrte landet økte gjelden betraktelig. Selv om Argentinas høyesterett har erklært denne gjelden grunnlovsstridig, betaler argentinerne ennå på gjelden. Regjeringen har rett og slett ikke hatt mot til å ta høyesterettsdommen opp med IMF.

Få Filippinene ble lånte penger heller brukt på sko enn helsehjelp til befolkningen.

Lån til dårlige prosjekter

Lån har blitt brukt til forskjellige formål. Noen har blitt brukt til prosjekter som har bidratt til å redusere fattigdom. Men det finnes dessverre en rekke eksempler på at lån ble gitt til formål som aldri kom befolkningen til gode. I følge den britiske organisasjonen "Drop the debt" ble ca. en femtedel av lånene brukt til våpen. Ofte bidro dette til å støtte opp om undertrykkende regimer. Et annet eksempel er president Marcos på Filippinene. Han brukte 2,3 milliarder på å bygge et atomkraftverk, Bataan, ved foten av en vulkan i et område utsatt for jordskjelv. Kraftverket ble selvfølgelig aldri tatt i bruk. De som tjente på dette var de som fikk byggekontrakter, bl.a. det amerikanske selskapet Westinghouse som har innrømmet at de brukte 80 millioner dollar på å bestikke president Marcos for å få kontrakten. Marcos hadde for øvrig en kone som var veldig glad i sko, så disse pengene kom sikkert godt med til å finansiere de 20 000 par skoene til Imelda Trinidad Romualdez-Marcos.

Til toppen

 

Utlånernes ansvar

Lån til udemokratiske regimer er illegitime fordi låntakerne ikke handlet på vegne av folket. Derfor er det urimelig at folket skal betale regningen. Men det var også noen som ga lånene. Ofte var de klar over at pengene gikk rett i lommen til en liten elite. I slike tilfeller har også kreditorene et ansvar.

Bankene som ga lån til Argentina visste at lån som ikke ble godkjent av parlamentet ville være imot landets grunnlov. Allikevel ga de store lån. Et annet eksempel er Zaïre under president Mobutu Sese Seko (i dag heter landet D.R. Kongo). Under den kalde krigen var han en god alliert av Vesten. Allerede i 1974 gikk det rykter om at hans styre var svært korrupt. I 1978 satte IMF inn en av sine egne menn, Erwin Blumenthal, i sentralbanken i Zaïre. Ett år senere trakk han seg fra stillingen i protest og uttalte at "the corruptive system in Zaïre with all its wicked and ugly manifistations" var så alvorlig at "there is no (repeat: no) prospect for Zaire`s cretidors to get their money back". Etter denne rapporten tredoblet IMF utlånene til Zaïre. Journalisten Jonathan Kwitney i Wall Street Journal er en av den som allerede i 1984 hevdet at pengene aldri kom befolkningen til gode. Men de betaler på denne gjelden ennå.

Til toppen

Norges illegitime utlån

På 70- og 80-tallet slet norsk skipsindustri slet tungt og norske myndigheter måtte ta grep for å redde norske arbeidsplasser. Blant annet ga de lån til fattige land over bistandsbudsjettet med den forutsetningen at de brukte pengene til å kjøpe norskproduserte skip. Dette ble kalt skipseksportkampanjen.

Det har siden vist seg at prosjektets utviklingseffekt og økonomiske lønnsomhet ikke ble tilstrekkelig vurdert og at flere av de aktuelle skipene var ubrukelige for det formålet de var ment for. Flere fattige land sliter fremdeles med stor gjeld til Norge i dag etter prosjekter som utelukkende var styrt og drevet frem av norske egeninteresser.

Tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson har kalt skipseksportkampanjen for en skamplett på norsk utviklingshistorie. Norge har et ansvar for å ta et oppgjør med Skipseksportkampanjen. Som et av verdens rikeste land vil alt annet være uanstendig.

2.oktober 2006 slettet Norge denne gjelda med bakgrunn i at Norge hadde et ansvar for at det slo feil.

Om Norge har gitt flere illegitime lån vet vi ikke fordi det ikke finnes en endelig oversikt over dette.

Til toppen

Hva mener Changemaker?

Changemaker mener at store deler av u-landsgjelda er illegitim. Fordi den illegitime gjelda er ulovlig og ugyldig bør den ikke betales tilbake. Changemaker mener at kreditorene selv må ta konsekvensene av den uansvarlige utlånspolitikken, at illegitim gjeld må slettes umiddelbart og at de frigjorte midlene skal komme folket til gode. Ved å fokusere på illegitimitetsbegrepet oppnår en både å overføre deler av ansvaret for gjeldskrisen til utlåner, og en forebygger fremtidige gjeldskriser ved å disiplinere kreditorene.

Changemaker støtter betalingsnekt fra gjeldstyngede land på grunnlag av at gjelden er illegitim, eller i påvente av en gjeldsdomstol for å løse en gjeldskrise. Changemaker ønsker at Norge er et foregangsland i arbeidet med illegitim gjeld. Slettingen av skipseksportgjelda var banebrytende global fordi den ble slettet på bakgrunn av kreditormedansvar (långiver – medansvar), og fordi det ikke ble tatt av bistandsbudsjettet. Fordi dette kan være med på å sette en ny presedens er det viktig at Norges utviklingsminister tar initiativ til å utrede dette videre og fronte det internasjonalt i større grad. Changemaker mener at regjeringen må sørge for at fremtidig illegitim gjeld ikke oppstår.

Til toppen

Lær mer om illegitim gjeld

På oppdrag fra Norge utarbeidet Verdensbanken og UNCTAD rapporter om illegitim gjeld, eller odious debt. Tilnærmingen er veldig smal, men

UNCTAD sin rapport:

"The concept of odious debt in public international law"

http://www.unctad.org/en/docs/osgdp20074_en.pdf

Verdensbanken sin rapport heter "The concept of odious debt: some considerations", men ligger for tiden ikke ute på deres hjemmesider.

Til toppen

Publisert: 13.06.2008

       
 
Årstidene Control Arms Disarm Darfur Klimaspillet Fairtrade Sudoku Choca Monkey Den lille planeten Språkrådet Kreativt ressursmateriell til foredrag Politiske spill Refugee realities IFIwatch TV Hiv og aids-spill Foodforce Handelsspill Minerydder