Tusenvis av underskrifter og aktiv påvirkningsarbeid mot norske myndigheter siden 2006 har så langt ført til:
- Mer åpenhet om norsk våpeneksport
- Løfter om innføring av såkalt sluttbrukererklæring fra alle land
- Konkrete planer om bedre merking og sporing av norskprodusert ammunisjon
Les mer om hvordan dette gikk til under bildet.
På fasteaksjonsdagen 11.mars 2008 deltok ungdomspartiene på aksjon for å kreve økt kontroll over norsk våpeneksport. De støttet Changemaker og Kirkens Nødhjelps kampanje: Ingen norske kuler på avveie.
I mange år har flere av Kirkens Nødhjelps partnerorganisasjoner, blant annet i Brasil og i Øst-Afrika, jobbet med bekjempelse av vold og tiltak mot håndvåpenspredning lokalt. Det ble imidlertid raskt konkludert med at man ikke kunne oppnå gode resultater av dette arbeidet utelukkende ved hjelp av tiltak på bakken. Det var også nødvendig med politiske løsninger på et internasjonalt plan, blant annet gjennom strengere regulering av den internasjonale våpenhandelen for å hindre ulovlig spredning av håndvåpen.
Satte dagsorden i 2006
Målt per innbygger er den norske våpeneksporten blant de største i verden. Kirkens Nødhjelp og Changemaker startet derfor en kampanje for strengere kontroll av norsk våpenkontroll i forbindelse med fasteaksjonen i 2006. Kravet var bedre merking og sporing av norske våpen samt innføring av krav om en garanti fra kjøperlandet om at våpnene ikke skal videreselges uten samtykke fra Norge (såkalt sluttbrukererklæring).
Avvist i første runde
Kampanjen i 2006 brakte inn over 15000 underskrifter og satte dagsorden i media. Flere profilerte politikere og et bredt utvalg av ungdomspartier støttet kravet. Regjeringen stod imidlertid fast på at våpenkontrollen var god nok, og avviste de viktigste kravene i kampanjen. Likevel skjedde det en utvikling i forhold til åpenheten rundt norsk våpeneksport, og det ble reist en debatt om hvorvidt merkingen og sporingen av norskprodusert våpen var god nok.
Økt støtte fra politisk hold
I 2008 var håndvåpenproblematikken på nytt tema for en underskriftskampanje i forbindelse med fasteaksjonen, og igjen ble saken satt på dagsorden. En ny rapport fra Kirkens Nødhjelp dokumenterte omfattende hull i den norske eksportlovgivningen, og sannsynliggjorde at norske våpen lett kunne havne på avveie. Denne gangen ble 17500 underskrifter samlet inn, og den lokale mobiliseringen var sterk. Saken fikk i tillegg bred publisitet i norske medier, og flere og flere politiske partier stilte seg bak kravet. Unntaket var regjeringens største parti, Arbeiderpartiet, som var kritisk til endring av regelverket. Men også internt i dette partiet ble det reist debatt om saken da fylkeslagene i Oslo og Sør-Trøndelag, samt ungdomspartiet AUF, støttet Kirkens Nødhjelp og Changemakers krav.
Det store gjennombruddet
Kirkens Nødhjelps ungdomsbevegelse, Changemaker, videreførte presset inn i 2009. Gang på gang slo mediene opp kritiske saker om manglene i norsk eksportregelverk. Det lokale engasjementet hadde i tillegg mobilisert kritiske røster i de politiske partiene, og på Arbeiderpartiets landsmøte våren 2009 ble det omsider gjort et vedtak som åpnet for innføring av krav om sluttbrukererklæring. Etter stortingsvalget samme høst erklærte regjeringen at målsetningen var å innføre en slik garanti fra alle land norske våpen ble eksportert til. Det viktigste kravet etter tre års påvirkning var dermed innfridd.
Veien videre
Tre års intensiv jobbing for en styrket norsk våpenkontroll førte til helt reelle endringer. Når sluttbrukererklæring i løpet av få år skal bli implementert ved all norsk våpeneksport, er sjansene drastisk redusert for at våpnene havner på avveie. Likevel er det en vei å gå for å sørge for at regjeringen holder sine løfter. Dessuten vil ikke strenge regler omfatte norskeide fabrikker i andre land, og aktivt statlig eierskap i våpenselskapene blir merr og mer viktig. Videre er det helt nødvendig å forhandle frem en internasjonal våpenhandelavtale i FN. Dette arbeidet er i gang, men vil ta tid og krefter. Inntil dette er på plass vil Kirkens Nødhjelp fortsette å presse norske myndigheter til å gjøre norsk eksport av våpen så ansvarlig som mulig.