Aline og broren Hamilton (15) bor på en liten gård i delstaten Pernambuco i Nordøst-Brasil sammen med foreldrene sine. Området de bor i kalles "Den store tørke", og det er en utfordring å drive jordbruk her på grunn av de lange, varme sommermånedene uten regn. De siste årene har det blitt enda varmere som en følge av klimaendringene, og familien har vært nødt til å finne nye metoder for å klare seg. Spesielt er det en utfordring å skaffe nok vann.
En grønn oase
- På vei til skolen kjenner vi en trykkende varme, men her på gården er det bedre på grunn av all vegetasjonen, forteller Hamilton. I tørketiden fremstår gården som en grønn oase i det brune landskapet. Familien er opptatt av å ta vare på naturen ved å plante trær fremfor å hugge dem ned. - For oss handler global oppvarming om at mennesker har forurenset og ødelagt naturen, for eksempel ved å hugge trær og brenne vegetasjon.
Familien har fått opplæring i naturvennlig jordbruk, og vet at trær og planter holder på fuktigheten i jorda. Men selv om gården er frodig, er vann en mangelvare i tørketiden. Løsningen er å ta vare på vannet som kommer som regn om vinteren.
En skatt utenfor husveggen
Gjennom Kirkens Nødhjelps lokale partner, Diaconia, har familien fått støtte til å bygge en cisterne som rommer 16.000 liter vann - rett utenfor husveggen. Her samles regnvannet, og når sommeren kommer med sol og tørke tas det i bruk til drikkevann og matlaging. Regnvann brukes også til å vanne jorda i tørketiden slik at trær og planter overlever.
- For meg er cisternen en skatt, sier Hamilton med et stort smil. - Før måtte mamma dra til byen for å skaffe drikkevann, men nå har det blitt så mye enklere. Aline forteller at hun tidligere hadde helseproblemer fordi vannet de fikk tak i ikke var rent. Problemene forsvant med cisternen, som holder skitt og støv ute og beskytter vannet mot sol og fordampning.
Bekymret for fremtiden
Cisternen og andre vannsamlingssystemer gjør det mulig å drive jordbruk i et tørt område, og gjør det lettere å møte klimaendringene som først og fremst rammer de som har minst. Likevel er Hamilton og Aline bekymret for fremtiden.
- Vår største frykt er at vi mister alt vi har her på gården, forteller Aline. - Jeg er redd for at det skal bli enda vanskeligere å drive med jordbruk dersom klimaendringene fortsetter, for det er jordbruk vi lever av.