Av Arne Grieg Riisnæs (tekst og foto)
Den intense varmen og det virvlende støvet slår mot oss idet bildørene åpnes. På veien har vi passert en rekke døde dyr, uttørkede kadavre som kanskje mer enn noe symboliserer sultkatastrofen i Somalia og på Afrikas Horn. Her, midt i dette mistrøstige ørkenlandskapet, parkerer vi ved inngangen til en oase av grønne og struttende planter, fulle av frukt og grønnsaker.
Frodig ørken
– Katastrofen er at det ikke har regnet skikkelig her på snart fire år, sier Deqow Mohamed Ahmed (25) og tråkker forsiktig mellom radene av høyreiste maisplanter. Rundt oss gror det bananer, sitroner og bønner. Straks utenfor åkrene er det imidlertid knusktørt, og en dirrende sol sørger for nærmere 40 ugjestmilde varmegrader. Forklaringen på den skrikende kontrasten får vi da dieselmotoren til en liten vannpumpe nede ved elveleiet harker seg høylytt i gang. Øyeblikket etter spruter vannet ut med stor kraft, og blir ledet i åpne rør utover åkrene. Ved siden av står Deqows bestemor og smiler bredt med sin litt skrantne tanngard.
Motorisert livredder
- Nivået på elven er lavt, og det er ikke mulig å få vannet opp og utover åkrene uten denne. Dette er livredningen vår, sier Abdi Abdiyus Baalle, og peker på den støyende pumpen. Hun hever stemmen og forteller oss at hun ble enke for noen år siden. Som mor til fire og bestemor til elleve var situasjonen vanskelig nok som den var – før tørken for alvor slo til her i Gedo-provinsen i Somalia, området som kanskje er aller hardest rammet av hungersnøden som herjer i det østlige Afrika.
- Uten vann kan ikke noe vokse, plantene forsvinner og dyrene dør. Overalt flykter folk fordi de ikke har noe å leve av. Det hadde ikke vi heller hatt uten denne pumpen. Takket være den har vi mat nok til hele familien på nesten tretti personer, samt ti geiter, fire kyr og to esler, sier den spreke bestemoren og røsker vekk ugress med sine godt brukte og trælete hender.
Brødfør femti personer
Det er snart to år siden Kirkens Nødhjelp lokalt ansatte pekte ut enken og bestemoren som en av mange spesielt sårbare. Som selv i en ”normal” tørkeperiode ville hatt små, om noen, muligheter til å overleve uten hjelp. Med vannpumpen kan hun dyrke mat til seg og alle sine. Men også andre.
- Selv om vi er så mange, kan vi hjelpe 20 naboer med mat. Naboer som har klart seg noenlunde før, men som i denne ekstreme tørken ikke hadde hatt noen mulighet til å overleve uten hjelpen vi gir dem, sier Abdi og får tilbake sitt brede smil.
Folks verdighet
Om situasjonen nå er ekstrem, er befolkningen på Afrikas Horn og i Somalia langt fra ukjent med tørke. Med jevne mellomrom kommer regnet for sent og i alt for små mengder. Siden 1980 har det offisielt vært registrert 42 tørkeperioder. Kirkens Nødhjelp har siden midten av 90-tallet etablert flere langsiktige vannprosjekter som skal gjøre befolkningen i stand til å takle lengre tørkeperioder.
- I størst mulig utstrekning forsøker vi å hjelpe vi folk der de bor, fremfor å gjøre enda flere til flyktninger som legger ut på ukeslange marsjer der mange, særlig barn, dør i jakten på mat. Dette handler også svært mye om menneskers verdighet. Det sier seg selv at folk heller vil klare seg der de bor og hører til, fremfor å ende opp som nok et nummer i rekken av de hundretusener av mennesker som allerede oppholder seg i de mange flyktningleirene, sier Abdi Mohamed Egal, Kirkens Nødhjelps teamleder i Gedo-regionen.
Titusener får hjelp
Den ekstreme tørken har ikke alene skylden for den katastrofale situasjonen i Somalia. Løvløshet, vold og krig har preget landet siden president og diktator Siad Barre ble styrtet i 1991. Det meste av den omfangsrike Gedo-provinsen er kontrollert av de islamistiske Al Shebaab-opprørerne, som særlig de siste to årene har hindret internasjonale organisasjoner å slippe til med ulike former for hjelp.
- Gjennom snart 20 års arbeid i Gedo-provinsen, har Kirkens Nødhjelp opparbeidet seg en solid tillit i befolkningen, uansett hvilken side de står på i konflikten. Dette medfører at vi, som en av svært få internasjonale organisasjoner og nettverk, kan hjelpe titusener – også i Al-Shebaab-kontrollerte områder, sier teamleder Egal.
Redning i nøden
Med flere av de yngste barnebarna på slep, bøyer Abdi seg ned og løfter opp lille Akalife (3). Hun snakker om hvor forferdelig det er at så mange som sulter, og at så mange dør. Om hvor heldige de er som har det så bra. At de har nok mat til så mange. Og at de til og med kan selge litt på markedet for å tjene noen somaliske shilling.
- Hvordan hadde situasjonen vært for dere uten denne støtten fra Kirkens Nødhjelp?
- Uten vannpumpen hadde vi vært historie! Jeg overdriver ikke, vi hadde ikke levd nå, sier Abdi og stryker lille Akalife over de mørke krøllene.
- Mens folk dør rundt oss, har vi det bra. Vi kan bli bo boende her hvor vi hører hjemme. Og vi kan til og med hjelpe andre. Jeg er så uendelig takknemlig.