Kirkens Nødhjelp startet i 1947 som en liten kirkelig innsamlingsaksjon. I dag er vi en av Nordens største bistandsorganisasjoner.
På slutten av 60-tallet eskalerte Kirkens Nødhjelp arbeid i forbindelse med hjelpearbeidet knyttet til sultkatastrofen i Biafra (Nigeria). Under kan du lese litt mer om vår over 60 år lange historie.
I oktober 1945 ble Menighetspleienes Landsforbund stiftet for å samordne det sosiale hjelpearbeidet som kirken sto overfor etter den andre verdenskrig. Dette ble den spede begynnelsen på Kirkens Nødhjelp.
Etter hvert så Landsforbundet at den igangsatte Europahjelpen ikke nådde alle. Maten gikk først og fremst til våre tidligere allierte i Frankrike, Nederland, Belgia og Hellas. Kirkens folk så at nøden kanskje var enda større i det sønderknuste Tyskland. På styremøtet i oktober 1947 bestemte Menighetspleiernes Landsforbund at de skulle sette i gang en aksjon for nødlidende mennesker i Tyskland. Med tiden ble det også bestemt at kirker i Norge skulle fortsette å være engasjert i hjelpearbeidet blant flyktninger i Mellom-Europa og Midt-Østen. Hjelpeaksjonen fikk navnet Kirkens Nødhjelp. Hjelpearbeidet ble gjennomført i samarbeid med Det Lutherske Verdensforbund og Kirkenes Verdensråd.
Kirkens Nødhjelp ble en egen organisasjon med egne statutter på Menighetenes Landsforbunds møte i 1953. Hjelpearbeidet utvidet til å gjelde de mange flyktningene i Hong Kong (1949), folk i Algerie etter jordskjelvet, krigsrammede i Kongo og flomrammede i India. Hjelp til utviklingsland har helt siden Europa-hjelpen vært den mest sentrale delen av Kirkens Nødhjelps arbeid. Den kristne barmhjertighetstanken var drivkraften for Kirkens Nødhjelp fra starten av.
I de første årene var det utelukkende katastrofehjelp Kirkens Nødhjelp drev med. Men etter hvert ble det stadig klarere at store deler av verdens befolkning lever i en permanent nød, startet Kirkens Nødhjelp sine første langsiktige u-hjelpsprosjekter.
Det første var i Abakaliki i Øst-Nigeria i 1962. Gjennombruddet for Kirkens Nødhjelp som bistandsorganisasjon ble nødhjelpen til de sultrammede i Biafra, Nigeria i 1966. Her gikk Kirkens Nødhjelp inn i et nordisk samarbeid og drev humanitær bistand til områder som ikke var kontrollert av noen anerkjent stat, og dermed var områder hvor de tradisjonelle humanitære organisasjonene tilknyttet FN og Røde Kors måtte forholde seg passive.
Daværende generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Elias Berge, ledet innsamlingen til og hjelpearbeidet i Biafra, og svært mange forbinder ennå Kirkens Nødhjelp med denne sunnmørske "fiskerpresten" som fortvilet vendte hjem fra krigens herjinger og ba det norske folk om hjelp. Og folk svarte ham i en grad som vi aldri siden har sett.
Få år senere startet Kirkens Nødhjelp i Sør-Sudan med det som skulle bli det største u-hjelpsprosjektet i norsk historie. Man sendte norske eksperter innen jordbruk, helse, undervisning, veibygging og vannforsyning. I 1971 kom Asia igjen inn med frigjøringskrigen i Bangladesh. I 1976 ble virksomheten utvidet til Latin-Amerika. Opptakten var Kirkens Nødhjelps engasjement etter jordskjelvkatastrofen i Guatemala i mars dette året.
Veksten fra et europeisk hjelpearbeid til et verdensomspennende hjelpearbeid må sees i sammenheng med frigjøringen av tidligere kolonier, særlig i Afrika, og behovet for å gi bistand til disse nye nasjonene. Særlig gjennom fjernsynet ble hele verden nå en del av vår hverdag. Nyheter om naturkatastrofer og kriger som det tidligere tok dager før vi ble gjort kjent med i Europa, nådde plutselig nordmenns stuer gjennom TV-skjermen i løpet av noen timer. Kirkens Nødhjelps opptrapping av det verdensomspennende engasjement gjennom 70-årene var formidabel. Dette hadde sammenheng både med et økt giverengasjement, blant annet gjennom TV-aksjonen i 1977, og ikke minst med de offentlige støtteordninger (NORAD/Utenriksdepartementet) som ble etablert i denne perioden.
Ganske dominerende ble distriksutviklings-programmet i Sør-Sudan som startet opp i 1972. Større hjelpeprosjekter i Etiopia, Mali og Eritrea ble startet opp på 80-tallet, samtidig som et hjelpearbeid blant afghanske flyktninger kom i stand i samarbeid med Norsk Flyktningeråd.
I 90-årene ble ringen geografisk sluttet med et opptrappet engasjement i Europa, da organisasjonen gikk tungt inn med hjelpearbeid i forbindelse med oppløsningen av det tidligere Jugoslavia.
Underveis i utviklingen skjønte man snart at norsk ekspertise ikke alltid passet i andre land. Ofte hadde lokalbefolkningen erfaringer og kunnskap som passet bedre i den lokale konteksten.
Kirkens Nødhjelp har utviklet seg til å bli en partner- og nettverksorganisasjon. Det direkte engasjementet ute er trappet ned, og samarbeidet med partnere både på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå er utvidet.
I 1995 ble Kirkens Nødhjelp medlem av et nytt verdensomspennende kirkelig nettverk, Action by Churches Together (ACT). Nettverket er en sammenslåing av katastrofearbeidet til Kirkenes Verdensråd, Det Lutherske Verdensforbund og Kirkens Nødhjelps søsterkirker. Dette nettverket dannet utgangspunktet for ACT Alliance som så verdens lys i mars 2010.
Gjennom ACT Alliance er Kirkens Nødhjelp til stede i 130 land. ACT Alliance er en av verdens fem største humanitære allianser og har mer enn 100 medlemsorganisasjoner.
En tydeligere satsing på ungdomsfronten startet da Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjons, Changemaker ble etablert i 1992. De gir ungdom anledning til å handle konkret gjennom ulike beslutningspåvirkende kampanjer. De jobber kreativt og politisk for å fjerne årsakene til urettferdighet og fattigdom i verden. De har medlemmer mellom 13 og 30 år, med forskjellige livssyn og politiske standpunkter. Changemaker er organisert i lokalgrupper over hele landet og politiske utvalg for klima og miljø, fred, gjeld og kapitalflukt, internasjonal handel og global helse, i tillegg til sentralstyre.
Changemakers aksjon høsten 2021 mot skatteparadis. Foto: Changemaker.
Fra slutten av 80-tallet har Kirkens Nødhjelp satset stort på informasjonssiden. Holdningsskapende og beslutningspåvirkende arbeid, lobbyvirksomhet og produksjon av læremateriell for skoler og menighetsarbeid har blitt en viktig del av vårt arbeid i Norge.
Den årlige satsingen under kirkens fastetid, fasteaksjonen, har blitt arrangert siden 1967 og den gang het aksjonen Brød for verden. Aksjonen har vokst jevnt siden begynnelsen, og fikk spesiell innpass i menighetene da konfirmantene på 80-tallet ble engasjert i dør til dør-aksjoner. De siste årene har aksjonen innbrakt mer 30 millioner kroner per år.