Verden vil ikke forstå at Norge lar være å opprettholde et bistandsnivå på 1% av BNI. Jeg frykter at regjeringens dramatiske senkede ambisjoner vil ha ringvirkninger og at andre rike land vil følge etter, sier Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.
Statens inntekter er historisk høye, men regjeringen senker bistandsprosenten fra én prosent til 0,75 av BNI. Regjeringen senker ambisjonene i kampen mot fattigdom samtidig som verden står ovenfor økonomiske nedgangstider. Det er krig i Ukraina. Sultkatastrofer truer i stadig flere land. 345 millioner mennesker opplever akutt sult og mer enn 2,3 milliarder lever med usikker tilgang til mat. Konfliktnivået øker. Klimaendringer og ettervirkninger av covid-19 pandemien har forsterket tilbakeslaget. Ni av ti land opplever nå en tilbakegang i egen utvikling.
Prisvekst og renteøkninger gjør det nødvendig for Regjeringen å stramme inn på pengebruken. Men penger brukt på å bekjempe sult og fattigdom utenfor landets grenser, presser ikke opp priser og renter i Norge.
- Regjeringen velger å dramatisk senke sine ambisjoner i kampen mot fattigdom og ulikhet, samtidig som Norge har større inntekter enn noen gang. Det er ikke solidarisk. Det er svært usolidarisk, sier Dagfinn Høybråten.
Foto: Kirkens Nødhjelp.
Kirkens Nødhjelp mener det er bra at regjeringen presiserer at planen om å trappe opp Norges forpliktelser når det gjelder klimafinansiering ligger fast. Derimot er ambisjonsnivået til regjeringen på dette feltet altfor lavt, og det gjøres alt for lite for å oppnå dette målet i 2023.
- Regjeringen tenker også for tradisjonelt når den i så stor utstrekning vil bruke bevilgninger på statsbudsjettet for å dekke klimaregningen. Her trengs løsninger «utenfor boksen». Statens formue kan i mye større grad brukes til å investere i klimasmarte løsninger og man må evne å tiltrekke seg mer privat kapital.
– Det er et skrikende behov der ute for å stoppe klimakrisen, og Norge har langt større forpliktelser enn det regjeringen nå legger opp til, både når det gjelder finansiering av utslippskutt, klimatilpasning og tap og skade, sier Høybråten.
- Vi ser at regjeringen følger opp sine lovnader om forsterket innsats for matsikkerhet, men hadde i dagens situasjon forventet mye mer. I en verden hvor mat mangler og sult rår, er dette svært viktig, sier Høybråten.