Fattige land i det globale sør er inne i den største gjeldskrisen noensinne, viser nye tall som ble lagt fram under høstmøtene i Verdensbanken og Det Internasjonale Pengefondet i Marrakech i oktober.
Bilde fra Pakistan. Pakistan er et av mange land som står i akutt gjeldskrise. Et land i gjeldskrise har mindre penger og mulighet til å håndtere uforutsette hendelser, som naturkatastrofer og ekstremvær. Foto av Håvard Bjelland / Kirkens Nødhjelp.
Lavinntektslandene i verden betaler i dag dobbelt så mye gjeld i som før gjeldssletten ble iverksatt på 1990- og 2000-tallet, ifølge et notat som ble presentert av Debt Service Watch.
Hele 92 land har en gjeldsbyrde som utgjør mer enn 15 % av landets utgifter over statsbudsjettet. FN anslår i 2023 at hele 3,3 milliarder mennesker lever i land i akutt gjeldskrise.
Gjeldsbetjeningen er faktisk større enn de samlede utgiftene til utdanning, helse, sosial beskyttelse og klimatiltak. Gjeldsbetjeningen overgår disse utgiftene med hele 50 % i Afrika.
Dersom målene skal nås, må land i sør få slettet mye mer gjeld enn de gjør i dag, og man må få på plass velfungerende mekanismer for å løse gjeldskrisen.
Gjeldsbetjeningen i 139 land er på sitt høyeste nivå noensinne, og dagens gjeldskrise ligger over nivået ved tidligere kriser i HIPC-landene (Heavily Indebted Poor Countries, land som fikk gjeldsslette på 1990-tallet) og i Latin-Amerika.
Gjeldsbetjeningen legger beslag på 38 % av budsjettinntektene og 30 % av utgiftene i sør. I Afrika utgjør det 54 % av inntektene og 40 % av utgiftene, viser de nye tallene som ble nylig presentert i Marrakech.
Notatet er skrevet av Development Finance International i samarbeid med AFRODAD, Debt Justice, Erlassjahr, EURODAD, LATINDADD og Kirkens Nødhjelp.