Er Norge strenge nok?

I dag avgir utenriks- og forsvarskomiteen sin innstilling til stortingsmeldingen om norsk våpeneksport. Statssekretær i Utenriksdepartementet, Espen Barth Eide, uttalte i forbindelse med at NRK i oktober avdekket at norske våpen kan ha drept 200 sivile i Irak, at han synes det norske våpeneksportregelverket er godt nok.

Vil Stortinget være enige med Barth Eide?

Norge er en av verdens største våpeneksportører, og ønsker å ha god kontroll over hvor norske våpen ender opp. Regelverket er imidlertid ikke tilstrekkelig til å oppfylle Stortingets egen intensjon – som er at norske våpen ikke skal selges til land som er i krig, der krig truer, eller menneskerettigheter brytes.

Kirkens Nødhjelp er i mange land vi er til stede i, vitne til at enkel tilgang på våpen og ammunisjon hindrer utvikling og fattigdomsbe-kjempelse. Kirkens Nødhjelp og Changemaker har derfor siden 2006 tatt til orde for at Norge bør innføre såkalte sluttbrukererklæringer ved salg av våpen også til våre nære allierte.

En sluttbrukererklæring er blant annet en garanti for at norske våpen ikke blir videresolgt uten norsk samtykke. Å hindre videresalg er viktig, da flere av våre nære allierte, for eksempel Polen og Tsjekkia, praktiserer salg av våpen til land Norge ikke vil selge våpen til. På denne måten frykter vi at norske våpen ender opp i land som Saudi-Arabia, Kongo, og Somalia.

Det er imidlertid ikke bare videresalg til problematiske mottakere Norge må forsikre seg mot for å overholde intensjonen i regelverket. Det er også avgjørende å få vite hvor og til hva kjøper skal bruke våpnene.

Barth Eide uttalte i forbindelse med høstens debatt at det vil være vanskelig for våre allierte i Nato å fortelle hva norske våpen og ammu-nisjon skal brukes til, da kjøper ikke vet dette på tidspunktet våpnene blir kjøpt. Kirkens Nødhjelp og Change-maker er overrasket over dette og mener Norge har et ansvar for å vite både hva norske våpen brukes til og hvor de ender opp.

I en rapport skrevet av Hilde Wallacher, forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO), for blant annet Kirkens Nødhjelp og Change-maker, belyses hva en sluttbrukerer-klæring bør inneholde og hvordan den bør følges opp for at den skal ha reell effekt. Wallacher mener det er fullt mulig å stille krav om å opplyse om «intendert sluttbruk» i en sluttbrukererklæring. Altså ikke bare hvem våpnene skal selges videre til, men også hvor og til hva våpenet skal brukes til.

USA praktiserer dette i dag overfor alle land de selv selger våpen til. Dette innebærer en inngående sjekk av kjøpers kredibilitet og historie knyttet til slik handel, og en vurdering av kjøperen blant annet i forhold til politisk kontekst og i hvilken grad intendert sluttbruk anses som forsvarlig.

USA eksporterer våpen og annet militært utstyr til en rekke motta-kere som ikke ville blitt godkjent for eksport fra Norge. Norge kan imidlertid lære av USAs eksportkon-troll, og da spesielt USAs bruk av sluttbrukererklæringer.

Bør ikke dette være aktuelt også for Norge, Barth Eide?

Atle Sommerfeldt, Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp
Markus Nilsen, Leder i Changemaker

Denne artikkelen stod på trykk i Klassekampen 24. november 2010

Publisert: 24. november 2010