Endelig får Yehor gå på skolen

Da russerne kom til landsbyen Shyroke i starten av fullskalainvasjonen for snart tre år siden, rakk ikke Natasha (43) og Yehor å flykte. De hadde ikke bil. Derfor måtte de bli i huset sitt og håpe på at de var trygge.

Den første måneden gikk ganske bra, men så ble alt verre. De neste to månedene var de fanget i det hun kaller gråsonen mellom de russiske og ukrainske styrkene. De hadde ikke mat og vann. Natasha beskriver disse månedene som et «helvete». Hun skjønte at de måtte flykte for å overleve. På det andre fluktforsøket klarte de å flykte. De ble plukket opp av en bil og kom seg vestover.

Tilbake

Nå er de tilbake i Shyroke. Her har ukrainske styrker nå militær kontroll. Det er fortsatt nær frontlinjen, og rakettene bruker svært kort tid fra de blir skutt ut til de treffer området der de bor. Natashas eldste sønn er ved frontlinjen, men har vært savnet i over to år nå. Håpet er at han er tatt til fange av russerne, og at han lever.

– Min attpåklatt Yehor er en gave fra Gud. Uten han hadde jeg blitt gal av å vente på nytt om min savnede sønn, sier Natasha. Fokuset nå er at Yehor skal få et bedre liv. Skolegang er en viktig del av det.

Skolestart

Yehor har nå så vidt startet i første klasse. Han kan gå to formiddager i uken på skolen, men håper at det kan bli mer så fort skolen er klar. Foreløpig er det hjemmeskole, og han har fått noen oppgaver å gjøre hjemme. For mange barn er det kjedelig, og det er på ingen måte en fullverdig erstatning for å gå på skolen. Det er heller ikke alle som har tilgang til et raskt nok internett, så hjemmeundervisning er i praksis vanskelig for en del barn.

Kirkens Nødhjelp og danske Folkekirkens Nødhjælp har hjulpet til med å bygge bomberommet under skolen, slik at skolen kan åpne skikkelig. Kravet fra myndighetene er at skoler som skal holde åpent, må ha et fungerende bomberom. På kort varsel må lærerne kunne evakuere barna ned i kjelleren når alarmen går.