Vi står sammen i krisene
Aldri tidligere har vi stått i så mange samtidige kriser. Takk for at du står sammen med oss!
– Det har forandret så mye
Hva har rent vann, menstruasjonsbind og kaffeplanter til felles? Her i South Ari i Etiopia er de elementer som til sammen gir bedre levekår for innbyggerne.
– Før hentet vi vann en gang om dagen. Nå er det fem ganger daglig, for det går så raskt, og vi får mye mer vann enn før. Nå kan vi vaske klærne våre og oss selv oftere, forteller Betelihem Gezahegn.
Sammen med nabovenninnen Aster Amene henter hun vann ved den nye vannposten som ligger bare noen få meter fra hjemmene til de to 16-åringene. De forteller om en helt ny hverdag etter at vannet kom.
Tygdekraft
Det hele begynner lenger oppe i terrenget. Langt oppe i en av åssidene i South Ari sør i Etiopia strømmer vannet ut av en underjordisk vannkilde. Noe går ut i dagen slik at de som bor like ved, kan bruke det, mens resten går i rør ned til en stor vanntank som lagrer vannet. Herfra føres det videre gjennom tyngdekraften til 14 ulike vannposter som er etablert i landsbyer lenger nede i dalen.
Rundt 20.000 mennesker får vann på denne måten etter at tyngdekraftsystemet ble etablert i 2025 av Kirkens Nødhjelp og den lokale partnerorganisasjonen Action for Development (AFD). Vannposten som ligger lengst borte, er hele 17 kilometer unna.
Skittent vann
– Den største endringen er at vi nå kommer til skolen i tide, sier Aster Amene. Før hentet de brunt, skittent vann i et hull i den rødbrune jorda like ved veien som går gjennom landsbyen. Det kunne ta svært lang tid hver morgen, forteller de.
Med rent og rennende vann like ved hjemmet blir de mindre syke, og det er også mye lettere å ta vare på den personlige hygienen. Jentene forteller at de tidligere kunne få problemer med huden av det skitne vannet. Før tok de kanskje en full kroppsvask en gang i uken, nå kan de gjøre det tre ganger i uken.
Mangel på rent vann er et enormt problem både på verdensbasis og i dette landet: Hele 48 prosent har ikke tilgang til trygt vann i Etiopia.
Brukte sju timer
Betelihem bor sammen med en onkel og tante og deres tre barn, siden moren og faren hennes bor et annet sted.
Betelihems tante, Kebebush Haki (28), er lærer på skolen der Betelihem går. Mannen hennes er rektor på skolen.
– Dette har forandret så mye, sier hun og smiler.
– Før dro jeg hjem fra jobben på skolen klokken 11 for å hente vann og kom ofte ikke tilbake før klokken 18, selv om jeg ikke hadde langt å gå. Det var nesten ikke vann i den dammen, så man måtte vente til vannhullet fylte seg opp, og vi var mange som sto i kø, forteller hun.
På skolen merkes også en forskjell, forteller hun.
– Mange barn kom ikke på skolen, enten fordi de måtte bruke mye tid på å hente vann, eller fordi de ble syke av vannet. Nå er det mange flere barn som kommer på skolen.
Dyrker kaffe på skolen
På Mendir skole, der de to jentene går, gjør elevene mer enn vanlig skolearbeid.
Like ved skolebygget ligger en parsellhage med kaffespirer. Dette er en del av Kirkens Nødhjelps og partnerorganisasjonen AFDs prosjekt som ble startet i 2025.
– De fleste skoler har ikke nok penger til å kjøpe utstyr som kritt og bøker, så vi etablerte denne parsellen. Vi har gitt frø som er plantet her, og etter en stund selger skolen kaffeplantene til lokale husholdninger og småbønder, som dyrker dem videre til kaffetrær, forteller Neway Abayneh fra AFD.
Det er etablert tre slike kaffeparseller i dette distriktet.
– Når skolen får inntekter av salget, kjøper de nye frø som de planter igjen, i tillegg til at de kjøper skolemateriell, sier han.
Investeringen fra Kirkens Nødhjelp og AFD er en engangsinvestering. Samarbeid med lokale myndigheter er viktig, og en kaffeekspert fra området samarbeidet med skolen om dyrkingen.
– Når kaffeprosjektet er etablert, trekker vi og partneren vår oss ut, og skolekomiteen her drifter det videre selv, sier Gedewon Teka ved Kirkens Nødhjelps kontor i Etiopia.
Under besøket vårt har skolen ennå ikke fått sin første inntekt, men fem måneder etter planting skal plantene selges, og da begynner inntektene å rulle for skolen.
– Skolen får penger, og ved at disse plantes, får vi også et grønnere landskap, sier Gedewon Teka.
På skolen er det også en kran med vann fra vannsystemet som er etablert av Kirkens Nødhjelp. Elevene vanner plantene med vann fra denne kranen.
Kjøper bind
Men skolen og innbyggerne som kjøper kaffeplantene og dyrker dem videre, er ikke de eneste som vil tjene på dette.
I dette området har Kirkens Nødhjelp også støttet oppstarten av små bedrifter for unge kvinner. De unge kvinnene syr menstruasjonsbind som de selger til jenter og kvinner i nærmiljøet. Planen er også at de skal selge bind til skolene.
– 40 prosent av inntektene skolen får fra kaffesalget, skal brukes til å kjøpe bind fra kvinnene som produserer dem. På den måten får disse kvinnene flere inntekter, og det hjelper jentene som er elever på skolen her, sier Gedwon Teka.
Mange jenter har ikke råd til å kjøpe bind, så mange dropper skolen når de har menstruasjon. Det kan bli veldig mange dager med tapt undervisning i året til sammen.
Brukte halve dagen
Tilbake ved vannposten møter vi åtte-barnsmoren Mushan Mesele med en 20-literskanne med rent vann på ryggen. På vei hjem passerer hun den gamle vannkilden, et åpent hull i bakken full av brunt vann. Like ovenfor bor hun med ektemannen Endrias Mureshechi og de åtte barna i alderen to til 22.
Paret forteller at de nå sparer penger som de før måtte bruke på medisiner når de ble syke av det skitne vannet.
Både Mushan og døtrene sparer mange timers arbeid nå. Før gikk døtrene glipp av mye skole. Dersom de kom for sent, fikk de ikke slippe inn, forteller faren.
Familien dyrker mais, peanøtter, bananer og kaffe som de selger på et lokalt marked. Nå har de mye mer vann å gi plantene.
Med tilgang til vann er mye endret. Vannposten er åpen kl. 6–10 hver morgen og 16–18 om ettermiddagen.
– Det største problemet nå er at vi ikke har strøm. Barna har ikke nok lys til å gjøre lekser i på kveldene, sier moren.
En rettighet
Nå som Kirkens Nødhjelp og Action for Development har etablert vannsystemet i dette distriktet, tar en lokal vannkomite av frivillige over driften. Men siden dette dekker et stort område, skal de ansette en betalt leder som kan følge opp vedlikehold og reparasjoner.
– Vannkomiteen sitter sammen med folket og blir enige om hvor mye husholdningene skal betale i vannavgift. Det er viktig at det blir enighet om dette. Prisen kommer an på forbruket til husholdningene, sier Gedewon Teka i Kirkens Nødhjelp.
Men alle får vann uansett hvor dårlig råd de har, forteller han.
– Vann er en rettighet.
Flere artikler fra Kirkens Nødhjelp sitt magasin
Leder:
Endelig kommer Abdul seg på skolen i rullestol
Abdul Qader måtte slutte på skolen fordi verken landsbyen eller skolen var tilrettelagt for rullestolbrukere. Nå har skolen vann, strøm og er tilpasset mennesker med funksjonsnedsettelse.
Én tråd kan forandre et liv
For mange kvinner i Etiopia handler arbeid ikke bare om inntekt. Det handler om trygghet, verdighet og retten til å ta egne valg. Gjennom håndvevde tekstiler skaper Sabahar nye muligheter, tråd for tråd.
Støtt Kirkens Nødhjelp sitt arbeid
Din støtte går der behovet er størst