Å leve med bomber

Olena Profatilova sitter i stua si i Slovjansk, ikke langt fra fronten i Ukraina. Klokka er åtte om kvelden, og det er mørkt. Plutselig hører hun et brak. Huset hennes er truffet. – Jeg ble så redd og skjønte ikke hva som skjedde. Det kom en kjem- pehøy lyd, og plutselig var både vinduer og tak ødelagt, forteller hun.

Vi står i hagen hennes, bare timer etter at bombene falt og øde- la elleve hus i nabolaget. Hun peker og forteller om det som har skjedd – fortsatt preget av kveldens an- grep. Vinduene er knust, og det er hull i taket.

– Vi har holdt ut i tre år, men se hvordan vi har det. Dette er hva vi må leve med. Heldigvis ble ingen skadet eller drept denne gangen, men hvem vet hva som skjer neste gang.

Vanskelig tilgjengelig

Helt siden fullskalainvasjonen i Ukraina i februar 2022 har ukrainere levd med trusselen om å bli truffet. – Her har jeg bodd i 40 år, og jeg har ikke noe annet sted å gjøre av meg, så hva annet kan jeg gjøre enn å leve i frykt for neste angrep, sier hun.

Kirkens Nødhjelps sveitsiske søsterorganisasjon HEKS/EPER jobber i vanskelig tilgjengelige områder, der det er få andre organisasjoner til stede – som på landsbygda utenfor Slovjansk.

I tett samarbeid med myndighetene rykker vi ut etter angrep og reparerer vinduer og tak eller deler ut nødhjelps-pakker slik at de kan fikse skadene selv.

Gjemte seg i potetkjelleren

Situasjonen i Ukraina har forverret seg det siste halve året. Nøden øker, det har vært flere angrep og større ødeleggelser. Ni millioner mennesker er fortsatt berørt av krigshandlingene og mangler tilgang til grunnleggende tjenester.

12,7 millioner mennesker trenger akutt humanitær hjelp. Seks millioner men- nesker er på flukt i sitt eget land. Ikke langt unna Olena i Slovjansk bor Nina Aliohina og datteren Olesia Riapolova. De måtte gjemme seg i potetkjelleren da alarmen gikk. Da de kom ut igjen, hadde huset store ødeleggelser etter et missilangrep.

Utenfor huset ligger det en haug med rester av ødelagte tak, vinduer og murstein. Angrepet skjedde i september, og siden da har de stuet familien sammen i ett rom.

– Det regnet inn og var iskaldt, og det var hull i både tak og vinduer, forklarer Olesia.

Da vi besøker dem, er Kirkens Nødhjelp og HEKS/EPER i full sving med å reparere skadene.
– Det betyr utrolig mye for oss at vi nå kan bo i hele huset igjen. Det har vært krevende med vinden som har blåst rett gjennom huset, forteller hun.

Raskt til stede

– Det er ofte sårbare mennesker i vanskelig tilgjengelige områder som blir rammet hardt av angrep. De har verken økonomi eller kapasitet til å reparere husene sine. De har liten eller ingen mulighet til å flytte på seg, sier Håvard Hovdhaugen, landdirektør for HEKS/EPER i Ukraina. I tillegg er vinteren i Ukraina kald og vindfull.
– Det er jo bare å tenke seg selv hvordan det vil være å bo i et hus uten vinduer og tak. Derfor er det ekstra viktig å være raskt til stede å reparere de umiddelbare skadene, sier Hovdhaugen.

Siden 2022 har vi delt ut cirka 22.000 nødhjelpspakker til å tette vinduer og tak. – Vi har to tilnærminger. Vi bidrar med spiker, hammer, treplater, sag og isolerende plast rett etter angrep slik at de kan tette det som haster mest. I tillegg har vi håndverkere som reparerer større skader, forklarer han.

Siden juni i fjor har vi delt ut over 400 slike nødpakker til over 200 familier som har fått husene sine ødelagt. I tillegg har vi reparert husene til 90 familier.

Lykkelig tilbake

80 år gamle Svitlana Voronas hus utenfor Kharkiv ble bombet for ni måneder siden. Hun elsket huset, hagen, naboene og gata si og trodde hjemmet var tapt for alltid.

– Jeg trodde aldri noe slikt kunne skje med meg, og så var det jeg som måtte forlate alt. Huset mitt var helt ubeboelig, sier hun trist.

Nå er vi tilbake i gata hennes, og det er en smilende Svitlana vi møter. Huset er så godt som nytt etter at tak og vinduer blereparert.

– Siden huset ble ødelagt, har jeg bodd hos familie i Kharkiv, men nå er jeg endelig tilbake. Jeg er så lykkelig over å kunne flytte tilbake til mitt kjære hjem. Jeg trodde aldri jeg skulle komme tilbake. Nå kan jeg glede meg til rosehagen min blomstrer igjen, smiler hun.