Winny mistet barnet sitt på flukt

– Jeg reiste med fire barn, men nå har jeg bare tre, sier hun stille.

Vi er i utkanten av hovedstaden Juba i Sør-Sudan i en leir for flyktninger og in- ternt fordrevne. Her møter vi Winny Abzala, som forlot alt for å få familien sin i trygghet fra krigen i Sudan.

Syke og bodde trangt

Hun bodde i hovedstaden Khartoum i Sudan da krigen brøt ut.
– Det var intense kamper, så det var ikke forsvarlig å bo der lenger. Jeg fryktet for mitt og barnas liv, så jeg så ingen annen mulighet enn å flykte, forteller hun.

Krigen i Sudan har vart i to år, og muligheten for å komme hjem er liten, medgir hun. – Jeg tok med meg de fire bar- na mine og greide å komme meg til Sør-Sudan – til Renk. Der ble jeg innkvartert i flyktningleiren sammen med flere tusen andre, forteller hun.

Kirkens Nødhjelp er til stede i Renk ved grensen til Sudan og har blant annet satt opp hus, doer og dusjer på grensa i tillegg til å ha respons mot kolera, som herjer der.

For Winny og barna ble dette første stopp. – Det å bo i leiren var forferdelig. Vi var syke og bodde trangt. Datteren min ble alvorlig syk og overlevde dessverre ikke. Jeg forsto fort at vi ikke kunne bli der, sier hun.

Winny, som er alenemor, tok med seg de tre gjenlevende barna og begynte ferden mot Juba. Her har hun fått et lite telt som hun bor i.

– Jeg ser ikke hvordan jeg kan ha en fremtid her. I Sudan drev jeg en butikk, men her er det vanskelig å få seg jobb. Jeg lager litt mat som jeg prøver å selge, men det er ikke så lett å få livet til å gå rundt.

På kvinnesenteret til Kirkens Nødhjelp i Juba får Winny og de andre kvinnene yrkesopplæring slik at de kan få en inntekt. Winny lærer seg nå å brodere, men hun får også inngående kunnskap om hvordan man kan drive sin egen bedrift, hvordan man best kan spare penger, og hvordan man kan investere smart sammen med andre.

– Jeg håper dette på sikt skal gi familien min en inntekt, sier hun.

Utdanning før barn

Elizabeth Nyezole Yap er 19 år. Hun mistet begge foreldrene sine da hun var barn, og vokste opp i leiren alene. For henne har senteret betydd utrolig mye.

– Jeg har lært om mine rettigheter, både som kvinne og mor. Jeg ble mor selv da jeg var 16 og, og støtten og oppfølgingen jeg har fått her, har gitt meg stor selvtillit.

Blant annet jobber Elizabeth nå i leiren med å forebygge frafall i skolen.
– Barneekteskap, tenåringsgraviditet og kjønnsbasert vold er et stort problem her. Derfor jobber jeg hardt for at jenter skal gå på skolen og få seg en utdanning. Utdanning før barn er mitt mantra. Men livet er ikke over selv om du får barn, det er aldri for sent å få seg en utdanning, sier hun.

En av dem som har fått seg en utdanning og startet sin egen frisørsalong, er Teresa Nyatim Poljok. Hun er 23 år og har en sønn påtoår. Hun er helt enig i at det aldri er for sent å få seg en utdanning.

Hun har fått frisøropplæring ved Kirkens Nødhjelps senter i Juba.

Da vi besøker henne i salongen, er det stor aktivitet.
– Nå kan jeg tjene mine egne penger, forsørge sønnen min og drive min egen bedrift. Kanskje en dag kan jeg også få egne ansatte. Dette er bare begynnelsen, sier hun.

Startet kafé

Viktigheten av å ha en inntekt kan også Nyadok Gatluak skrive under på. 32-årin- gen måtte flykte fra Sudan og hovedstaden Khartoum.

– Jeg drev en egen kafé der, men måtte flykte fra bomber og krig.

Hun er enke og mor til seks barn. Under flukten ødela hun beinet og har fortsatt problemer med å gå.
– Da jeg kom til Juba, fikk jeg hjelp og støtte til å starte min egen kafe her også, smiler hun og tar oss imot i den lille kaféen.

Her lukter det deilig kaffe idet hun viser oss rundt.
– Jeg har mange kunder og har drevet her i to måneder nå. Jeg er fortsatt i oppstartsfasen, men stadig flere finner veien hit til kaféen min. Da jeg fikk beskjed om at jeg kunne få hjelp til å starte opp her, tok jeg sjansen, slik at jeg kan forsørge barna mine.

Hun åpner klokken fem om morgenen og holder åpent til 21.30, så det er lange dager. – Jeg er så glad jeg satset på dette, det kjennes så godt å drive sitt eget.

Setter grenser

For å forebygge barneekteskap og tenåringsgraviditeter er også ungdommene godt representert ved senteret Kirkens Nødhjelp driver i Juba. De er også viktige i arbeidet med å forebygge kjønnsbasert vold.

To av dem som er ambassadører for dette arbeidet, er Thomas Michael på 16 år og Helen Poni på 18 år. Vi får bli med dem på runden de ofte tar i flyktningleiren, hvor de også bor.

– Jeg har lært mye om mine egne holdninger gjennom å være med i prosjektet. Jeg oppførte meg ikke bra mot jenter i det hele tatt, jeg visste ikke hvor grensene gikk, sier Thomas.

Han utdyper at han sa ting til jenter som ikke var greit, og behandlet dem ikke med respekt.

En av tingene han selv har lært, er å bli bevisst på hvilken rolle man har som gutt, sønn og bror.
– Jeg setter nå tydelige grenser for hvordan man skal behandle kvinner og jenter, men jeg sier også fra når urett blir gjort. Jeg er streng mot gutter som ikke oppfører seg, sier han.

Helen sier at hun bruker mye tid på å fortelle om hvorfor man ikke skal gifte seg tidlig, i tillegg til viktigheten av å komme seg ut av voldelige relasjoner.

– Jeg snakker mye om at man også kan bli utsatt for følelsesmessig vold. Mange som bor her, opplever en stressende tilværelse, og det kan utløse mye aggresjon og kjeft. Det å vite hvordan man kan håndtere slike utfordringer, er viktig for meg å formidle, forteller hun.