Grønt håp midt i tørken

«Kom og se», synger Catherine Mweemba (63) høyt mens hun danser på åkeren, midt blant en gruppe kvinner som står bøyd over jorda og hakker. Catherines ansikt sprekker opp i et stort smil.

De andre kvinnene synger tilbake: «Kom og se hva vi dyrker her! Kom og se at vi planter, kom og se at vi vanner, kom og se hva vi høster!».

I denne grønnsakshagen dyrkes det mais, tomater, kål og belgfrukten okra. Vi er i distriktet Gwembe sør i landet. Det er vanskelig å tro at vi midt i et av de hardest rammede områdene av tørken i Zambia, men rett utenfor den irrgrønne oasen er bakken brun og knusktørr. De fleste trær og planter er inntørket. Elveleier og bekker er uten vann.

Tørken har pågått i hele 2024. Store deler av sørlige Afrika har i år opplevd den verste sultkrisen på flere tiår, ifølge FN. Zambia er et av de hardest rammede landene etter at regntiden i slutten av 2023 ble mye kortere enn vanlig. Regnet kom kun i tre uker, mens det normalt kan regne i flere måneder. I februar erklærte myndighetene nasjonal krise i de fleste deler av landet.

Grønt under tørken

– Mange har ikke høstet noe i det hele tatt i løpet av det siste året, fordi det ikke har regnet. Så det er mye sult i dette distriktet, forteller Caroline Mwewa fra ADRA, en partnerorganisasjon som Kirkens Nødhjelp samarbeider med her.

Men kvinnene vi møter her, har klart å dyrke mat mens andre avlinger har kol- lapset. Denne grønnsakshagen er et opplæringssted for klimasmart landbruk.

– Her viser vi måter å dyrke på som er bærekraftige, og som faktisk virker selv i situasjoner som tørke, forteller Mwewa.

De som bor i området, kan komme til opplæringssenteret og lære å dyrke grønnsaker med såkalt dryppirrigasjon. Kirkens Nødhjelp og vår partnerorganisasjon har sørget for vann: En solcelledrevet vannpumpe pumper vann fra et borehull opp til to store vanntanker. Derfra føres vannet ut gjennom slanger med små hull, så vannet dryppes i jorda akkurat der plantene er. Denne metoden krever ikke så mye vann.

– Som regel har folk bare ventet på regntiden og så ventet til neste regntid året etter med å så. Men man kan dyrke hele året, så lenge man har tilgang til vann. Det klarer mange nå uten å være avhengig av regnet, sier hun.

Avlingene her går til familienes eget forbruk, og det som er til overs, selger deltakerne videre og deler inntektene. Mange har også begynt med dryppirrigasjon i sine egne grønnsakshager hjemme. De kjøper da en pakke med utstyret som trengs. Det er ofte et enklere system der de heller vannet opp i bøtter som er knyttet til vannrør ut til plantene.

Kirkens Nødhjelp og ADRA har også satt opp en vannstasjon utenfor åkeren slik at folk i lokalsamfunnet kan hente vann til eget forbruk der.

Har fått inntekt

Catherine Mweemba kommer hit tre ganger i uka for å dyrke grønnsaker.

Hun har to voksne barn og fem barnebarn. Hun er gift, men deler mannen med to andre koner.
– Men mannen min er aldri hjemme! Sist gang jeg så ham var for fire måneder siden, så jeg er så godt som «singel», sier hun og ler høyt.

Hun har også en grønnsakshage hjemme der hun dyrket grønnkål og belgfrukten okra. Hun klarte å høste i august, men i september kom en sterk hetebølge som ødela hele avlingen. Hun har ikke begynt med dryppirrigasjon hjemme ennå og vanner derfor på vanlig måte. Da er det mer sårbart når det er lite vann.

– Jeg skulle gjerne hatt dryppirrigasjonssystem hjemme også. Jeg håper og tror at jeg kan kjøpe utstyret når vi får flere inntekter av avlingene her i fellesgrønn- sakshagen, sier hun.

En av de andre kvinnene, Winnie Milambo, jobber på åkeren med datteren Tendai Mwela på åtte måneder i et sjal på ryggen. I dag er det tid for å høste mais, og en gruppe kvinner renser maisen for blader. Winnie er gift og har seks barn, den eldste er 18 år. Hun har kommet til denne grønnsakshagen helt siden 2021, da prosjektet begynte.

To ganger i uka kommer hun hit. Hun har også en grønnsakshage hjemme, der hun har plantet mais.
– Jeg har lært hvordan man dyrker ulike grønnsaker, som tomater og mais. Gjennom dette har jeg fått en inntekt, forteller hun.

For inntektene har hun kjøpt to geiter.
– Når jeg får enda flere geiter, kan jeg selge noen og tjene mer penger. Pengene jeg tjener, går også til skolepenger for barna mine og til å kjøpe mat. Det har betydd en stor endring for meg.

«Kom og se», synger Catherine Mweemba (63) høyt mens hun danser på åkeren, midt blant en gruppe kvinner som står bøyd over jorda og hakker. Catherines ansikt sprekker opp i et stort smil.

De andre kvinnene synger tilbake: «Kom og se hva vi dyrker her! Kom og se at vi planter, kom og se at vi vanner, kom og se hva vi høster!».

I denne grønnsakshagen dyrkes det mais, tomater, kål og belgfrukten okra. Vi er i distriktet Gwembe sør i landet. Det er vanskelig å tro at vi midt i et av de hardest rammede områdene av tørken i Zambia, men rett utenfor den irrgrønne oasen er bakken brun og knusktørr. De fleste trær og planter er inntørket. Elveleier og bekker er uten vann.

Tørken har pågått i hele 2024. Store deler av sørlige Afrika har i år opplevd den verste sultkrisen på flere tiår, ifølge FN. Zambia er et av de hardest rammede landene etter at regntiden i slutten av 2023 ble mye kortere enn vanlig. Regnet kom kun i tre uker, mens det normalt kan regne i flere måneder. I februar erklærte myndighetene nasjonal krise i de fleste deler av landet.

Grønt under tørken

– Mange har ikke høstet noe i det hele tatt i løpet av det siste året, fordi det ikke har regnet. Så det er mye sult i dette distriktet, forteller Caroline Mwewa fra ADRA, en partnerorganisasjon som Kirkens Nødhjelp samarbeider med her.

Men kvinnene vi møter her, har klart å dyrke mat mens andre avlinger har kol- lapset. Denne grønnsakshagen er et opplæringssted for klimasmart landbruk.

– Her viser vi måter å dyrke på som er bærekraftige, og som faktisk virker selv i situasjoner som tørke, forteller Mwewa.

De som bor i området, kan komme til opplæringssenteret og lære å dyrke grønn- saker med såkalt dryppirrigasjon. Kirkens Nødhjelp og vår partnerorganisasjon har sørget for vann: En solcelledrevet vannpumpe pumper vann fra et borehull opp til to store vanntanker. Derfra føres vannet ut gjennom slanger med små hull, så vannet dryppes i jorda akkurat der plantene er. Denne metoden krever ikke så mye vann.

– Som regel har folk bare ventet på regntiden og så ventet til neste regntid året etter med å så. Men man kan dyrke hele året, så lenge man har tilgang til vann. Det klarer mange nå uten å være avhengig av regnet, sier hun.

Avlingene her går til familienes eget for- bruk, og det som er til overs, selger deltakerne videre og deler inntektene. Mange har også begynt med dryppirrigasjon i sine egne grønnsakshager hjemme. De kjøper da en pakke med utstyret som trengs. Det er ofte et enklere system der de heller vannet opp i bøtter som er knyttet til vannrør ut til plantene.

Kirkens Nødhjelp og ADRA har også satt opp en vannstasjon utenfor åkeren slik at folk i lokalsamfunnet kan hente vann til eget forbruk der.

Har fått inntekt

Catherine Mweemba kommer hit tre ganger i uka for å dyrke grønnsaker.

Hun har to voksne barn og fem barnebarn. Hun er gift, men deler mannen med to andre koner.
– Men mannen min er aldri hjemme! Sist gang jeg så ham var for fire måneder siden, så jeg er så godt som «singel», sier hun og ler høyt.

Hun har også en grønnsakshage hjemme der hun dyrket grønnkål og belgfrukten okra. Hun klarte å høste i august, men i september kom en sterk hetebølge som ødela hele avlingen. Hun har ikke begynt med dryppirrigasjon hjemme ennå og vanner derfor på vanlig måte. Da er det mer sårbart når det er lite vann.

– Jeg skulle gjerne hatt dryppirrigasjonssystem hjemme også. Jeg håper og tror at jeg kan kjøpe utstyret når vi får flere inntekter av avlingene her i fellesgrønn- sakshagen, sier hun.

En av de andre kvinnene, Winnie Milambo, jobber på åkeren med datteren Tendai Mwela på åtte måneder i et sjal på ryggen. I dag er det tid for å høste mais, og en gruppe kvinner renser maisen for blader. Winnie er gift og har seks barn, den eldste er 18 år. Hun har kommet til denne grønnsakshagen helt siden 2021, da prosjektet begynte.

To ganger i uka kommer hun hit. Hun har også en grønnsakshage hjemme, der hun har plantet mais.
– Jeg har lært hvordan man dyrker ulike grønnsaker, som tomater og mais. Gjennom dette har jeg fått en inntekt, forteller hun.

For inntektene har hun kjøpt to geiter.
– Når jeg får enda flere geiter, kan jeg selge noen og tjene mer penger. Pengene jeg tjener, går også til skolepenger for barna mine og til å kjøpe mat. Det har betydd en stor endring for meg.