Et barn er født
Fødselen til Paskalina kunne gått veldig galt. Hun overlevde takket være behandlingen hun fikk på Haydom-sykehuset i Tanzania.
– Nå har jeg det bra, og babyen min har det bra, sier Paskalina Qawock (35).
Hun kikker ned på barnet i armkroken. For bare få timer siden fødte hun sitt sjette barn, en liten jente som har fått navnet Angelina.
Det hele startet uten komplikasjoner dagen før, men kunne endt tragisk. Da fød- selen startet, var hun hjemme, om lag ti kilometer fra sykehuset vi befinner oss på, Haydom Lutheran Hospital i Manyara-regionen i Tanzania. Sykehuset befinner seg seks timers kjøring fra nærmeste storby, Arusha. Mange har langt å dra for å komme hit.
Paskalina kom hit slik mange andre ankommer: i baksetet på en trehjulsmotorsykkel. For første gang var mannen med. Under de tidligere fødslene var det svigermoren som var med, for mannen drakk mye. Nå har han sluttet helt å drikke. Han har begynt å gå i kirken og synge i kor og bruker tiden sin på familien, forteller Paskalina.
Det hele gikk fint – til like etter fødselen.
- Man roper: "Hast!"
Da begynte Paskalina å blø kraftig, en såkalt postpartum-blødning. Dette er en livstruende komplikasjon som på verdensbasis er en av de viktigste årsakene til at kvinner dør i forbindelse med fødsel, særlig i fattige land.
Heldigvis for Paskalina var hun på Haydom-sykehuset, et sykehus som ble opp- rettet av norske misjonærer i 1955, og som Kirkens Nødhjelp har støttet i mange år.
– Når en kvinne begynner å blø kraftig etter at morkaken er ute, haster det veldig, forteller jordmor Sabina Mmao, som er sammen med Paskalina i dag.
– Her på Haydom vet vi det. Man roper: «Hast! PPH!» (postpartum hemorrhage, red.anm). Folk begynner å løpe til rommet for å hjelpe. Alle kommer med ulike ting man trenger, og alle får roller, forteller hun.
– Vi gir en kombinasjon av tre medisiner når det oppstår en slik blødning. Mens vi gir disse medisinene, prøver vi å finne ut hvor blødningen har oppstått for å stanse den, sier jordmoren.
Redder liv
Denne kompetansen har kommet etter systematisk arbeid over lang tid. Det er et resultat av et forskningsprogram som Haydom-sykehuset står i spissen for.
Det har gitt resultater som har vekket internasjonal oppsikt: I løpet av tre år (2021– 2023) er dødsfall blant fødende kvinner redusert med 75 prosent og nyfødtdød med 40 prosent ved de 30 fødestedene i fem regioner hvor programmet ble innført.
Resultatet ble tidligere i år presentert i en av verdens mest anerkjente forsk- ningspublikasjoner, New England Journal of Medicine.
Det såkalte Safer Births Bundle of Care-programmet er et samarbeid mellom Haydom-sykehuset, norske forskere, Norad, norske Laerdal Global Health og tanzanianske myndigheter.
- Heldig
Det er fortsatt under et døgn siden Paskalina fødte. Alt er rolig nå, og selv om hun er sliten, er formen grei.
– Hun er veldig heldig som fødte her, sier Sabina Mmao.
Alle barna til Paskalina er født på Haydom, men de andre fødslene var ukompliserte. Likevel vet man aldri hvordan en fødsel utvikler seg, og risikoen øker når man har født så mange ganger som Paskalina har. – Her får man god hjelp og gode tjenester, sier den ferske seksbarnsmoren.
Allerede samme ettermiddag blir hun utskrevet av sykehuset. Svigermor skal bli med henne hjem. Med et bredt smil rundt munnen og med datteren i armkroken kryper Paskalina inn i baksetet på en trehjulsmotorsykkel, på samme måte som hun kom hit før fødselen.
Millioner dør
Hvert år dør rundt 300.000 kvinner globalt i forbindelse med svangerskap og fødsel. 2,3 millioner nyfødte dør i løpet av sin første levemåned, ifølge Unicef.
Også i Tanzania er dette et enormt problem. Programmet Safer Births Bundle of Care (SBBC) har klart å skaffe bedre behandling for de viktigste årsakene til døds- fallene. Hos fødekvinnene er ofte postpartum-blødning årsaken. Hos babyene er grunnen ofte mangel på nok oksygen.
Suksessen handler om en kombinasjon av flere elementer i behandlingen, slik at det blir en pakke («bundle») med tiltak. Man har utviklet gode tekniske apparater som er egnet for forholdene her i Tanzania, og helsepersonell bruker data aktivt for å forbedre seg. Helsearbeiderne øver svært ofte på realistiske scenarioer som kan oppstå. I tillegg har man endret kulturen, slik at man ikke klandrer hverandre hvis det går galt, men lærer av sine feil.
Sykehusdirektør Paschal Mdoe forteller om mange års arbeid og forskning i samarbeid med norske Laerdal Global Health. Det har ledet opp til SBBC-pros- jektet, som har fått støtte av blant annet Norad og The Global Financing Facility i Verdensbanken.
– Dette programmet er et lavkostinitiativ som kan bli iverksatt hvor som helst i verden og ha en stor effekt. Det gir kompetanse til helsepersonell slik at de gjør ting riktig og til riktig tid, forteller Mdoe.
Nye verktøy
Flere innovative verktøy har bidratt til å redde liv. Et slikt er NeoBeat, et lite ap- parat som plasseres på magen til den ny- fødte for å måle hjertefrekvensen, slik at pustehjelp kan startes raskt. Et annet er Moyo, et lite apparat som overvåker fos- terlyd. Begge er oppladbare. Et apparat for å gi nyfødte pustehjelp er også utviklet.
– Vi trengte utstyr som passer for forholdene her, som kan brukes selv om det er uforutsigbar strøm og transport, og vi har for få ansatte. Vi trenger et helt annet utstyr enn for eksempel i Norge, sier han. – De fleste steder kan man eie en mobil. Der man kan lade en mobil, kan man også lade en Moyo eller NeoBeat. Og der man har helsearbeidere, kan de læres opp til dette.
Klandrer ikke
– «PPH», ropes det i et hjørne av fødeavdelingen.
Blodet renner ned på gulvet fra en fødende kvinne. Nå må ting skje raskt. Det er fullt av personell her, og alle har sin rolle.
Heldigvis er akkurat dette en øvelse. Det er en av de ansatte som ligger på sen- gen, hun har MamaNatalie på seg. Det er en fødesimulator som helsepersonell kan øve scenarioer på. Kunstig blod strømmer ut. Nettopp slike øvelser er noe som skjer hyppig her. Når dette skjer på ordentlig, som med Paskelina, skal det sitte «i fingrene» hos de ansatte hva de skal gjøre.
Etter øvelsen er det en evaluering av hva som gikk bra og ikke så bra.
– SBBC har hjulpet de ansatte å ikke ha en klandrekultur. Hvis noe galt skjer, klandrer vi ikke hverandre. Vi øver videre på scenarioer og lærer, sier jordmor Sabina Mmao.
Vickfarajaeli Zebedayo Daudi er klinikksjef og barnelege. Hun understreker hvor vikig øvingen er.
– Kunnskap er makt. Hvis man bare starter et program uten at det følges opp og overvåkes, vil det ikke vare, sier hun.
Programmet ble i første fase innført i til sammen 30 sykehus og fødestuer, slik at ansatte også andre steder har fått opplæringen. Det tanzanianske helsedepartementet ble med på planleggingen, og områder med høy dødelighet blant mødre og nyfødte ble plukket ut til å være med. Nå er programmet utvidet til å gjelde til sammen 142 sykehus og fødestuer i de samme regionene.
Født for tidlig
På intensivavdelingen for nyfødte sitter 20 år gamle Theodora Nelson med sin lille sønn i armene. Føde- og nyfødtavdelingen har nettopp flyttet inn i et flunkende nytt bygg med moderne apparater. Her sitter mødrene sammen med barna sine. De små kroppene ligger i små senger på rekke og rad.
Theodoras sønn er bitteliten og gløtter så vidt med øynene. Gutten, som ikke har fått navn ennå, ble født for tidlig, allerede i uke 29, 11 uker før termin. Det er hennes første barn.
Theodora bor 55 kilometer unna. Hun ble henvist til Haydom fordi hun hadde alvorlig svangerskapsforgiftning, og kom med ambulanse sammen med moren sin. Da hun kom hit, begynte hun å få smerter, og gutten ble født for en måned siden.
Lege John Fissod, som er leder for barneavdelingen, forteller at gutten ble lagt i respirator da han ble født.
– Først veide han bare en kilo og gikk mye ned i vekt. Han fikk intravenøst, og vi la brystmelk på leppene, forteller han.
Gutten utviklet intoleranse for melken, men dette endret seg, og de begynte å gi ham brystmelk igjen gjennom en maskin. Nå øker vekten igjen. Når han veier 1,5 kilo, vil han bli utskrevet.
– Jeg er glad for at han begynner å legge på seg og bli bedre, forteller Theodora, men smilet er svakt.
Glad for å føde her
I et annet rom ligger Marcelina Nangai (42) med sin nyfødte datter. Dette er hennes niende barn. Alt gikk bra med fødselen.
Av alle de ni fødslene er det bare denne gangen og en annen gang hun har født på sykehus. De andre fødslene har foregått hjemme med hjelp av en tradisjonell fødselshjelper. Alle fødslene hennes har vært uten komplikasjoner, bortsett fra en gang da riene tok pause, og hun ble lagt inn på sykehus, og det gikk bra.
– Denne gangen ville jeg dra til sykehuset for å føde fordi det er mitt niende barn, og jeg var redd for at jeg ikke var så sterk som før. Å føde hjemme er ikke bra dersom man får komplikasjoner, forteller hun.
En kvinne hun kjenner som fødte hjemme, fikk komplikasjoner og mistet barnet sitt. – Jeg er veldig glad for at jeg kunne føde her, for jeg vet at jeg kan få god hjelp her dersom noe ikke går bra, sier hun. Hennes eldste barn er 21 år. Nå har hun tre gutter og seks jenter. Hun har ikke lenger noen ektemann, han døde for noen år siden. Nå får hun hjelp av de eldste med de minste barna, og en nabokvinne ble med på fødselen denne gang.
Knutepunkt
Rett utenfor sykehuset er det kun noen få hus – ellers er det bare landsbygda i mil etter mil. Likevel er Haydom-sykehuset blitt et knutepunkt for forskning og utveksling. Her kommer forskere, helsepersonell og studenter fra hele verden for å lære, lære bort og jobbe. Et eget gjestehus huser de besøkende. Sykehuset er som en liten landsby.
Sykehusdirektør Paschal Mdoe forteller at myndighetene håper å innføre SBBC-programmet i hele landet. Også andre land ønsker å lære.
– Vi har hatt representanter her fra blant annet Malawi, Kenya, Uganda og Zambia som har vært her for å lære, forteller han. Kirkens Nødhjelp leder nå allerede et slikt program i Nigeria.
– Dette programmet har hatt en enorm effekt. Om en mor dør, rammer det hele familien hardt, sier sykehusdirektør Mdoe, som selv er gynekolog.
– Når jeg opplever at en kvinne eller et barn dør, lever det med meg for alltid. Inni meg gråter jeg. Dersom en helsearbeider kan lære å redde liv, blir de motiverte og fornøyde i jobben sin. Mange sier: «Nå har jeg det bra. Nå vet jeg hva jeg skal gjøre. Jeg vet at jeg kan redde liv».
Haydom Lutheran Hospital
- Haydom Lutheran Hospital (HLH) er et sykehus som
eies og drives av Mbulu bispedømme i den evangelisk- lutherske kirken i Tanzania. - Sykehuset ble etablert av norske misjonærer i 1955 og har siden vokst i størrelse.
- Kirkens Nødhjelp har fra 2015 hatt hovedansvaret med å følge opp den norske pengestøtten fra Norad til sykehuset.
- Sykehuset står sentralt i forskningsprogrammet Safer Births Bundle of Care sammen med flere norske aktører. Programmet har vist effektive resultater i å redusere dødsfall blant mødre og nyfødte ved de 30 sykehusene der det er innført.
Kilder: HLH, Laerdal Global Health
Flere artikler fra dette magasinet
Et barn er født
Fødselen til Paskalina kunne gått veldig galt. Hun overlevde takket være behandlingen hun fikk på Haydom-sykehuset i Tanzania.
I sorg og glede
24 timer i døgnet er sykehusprest Zakaria Dalei tilgjengelig. Hver dag er han tett på liv, død, sorg og glede på Haydom-sykehuset.
– En del av suksessen
Kirkens Nødhjelp har i mange år støttet Haydom-sykehuset. – Kirkens Nødhjelp er veldig viktig for oss og er en del av denne suksessen, sier sykehusets administrerende direktør Paschal Mdoe
Redder liv
Programmet som har ført til færre dødsfall blant mødre og nyfødte i Tanzania, er nå også godt i gang i Nigeria. Der håper Kirkens Nødhjelp å kopiere suksessen.
Årets kunstgeit:
– Jeg håper den får spre mye kjærlighet
Med inspirasjon fra både Munch og Chagall har Iselin Shumba tatt årets kunstgeit i en helt ny retning.
Støtt Kirkens Nødhjelp sitt arbeid
Din støtte går der behovet er størst