Din arv - en kilde til liv!

Å skrive testament trenger ikke være komplisert. Men for at testamentet skal være gyldig er det noen punkter du må huske på:

• Testamentet må være skriftlig.
• Det må fremgå av testamentet at det er et testament, og det bør dateres.
• Testamentet må underskrives av deg og bevitnes av to vitner.
• Vitnene må ha fylt 18 år, vite at dokumentet er et testament og ikke være tilgodesett i testamentet. Vitnene kan heller ikke være nære slektninger av, gift eller samboer med, eller ansatt hos noen som er tilgodesett i testamentet.
• Testamentet må respektere livsarvingenes pliktdelsarv og ektefellens minstearv.

Livsarvingene er arvelaterens barn (eller barnebarn hvis et barn er gått bort før arvelateren). De har krav på minst 2/3 av formuen i arv. Dette kalles livsarvingenes pliktdelsarv. For hvert barn, eller hver linje av barnebarn etter et avdødt barn, er pliktdelsarven likevel aldri større enn 15 G (G = grunnbeløpet i folketrygden på dødsfallstidspunktet).

Etter loven arver ektefellen 1/4 av formuen, men aldri mindre enn 4 G dersom arvelateren etterlater seg livsarvinger. Dette kalles ektefellens minstearv. Dersom arvelateren ikke etterlater seg livsarvinger, er ektefellens minstearv 6 G. Ektefellearven kan ved testament begrenses ned til minstearven (4 G eller 6 G), men testamentet må være gjort kjent for ektefellen før dødsfallet. Ektefellen har også rett til å overta boet uskiftet overfor felles livsarvinger, på nærmere bestemte vilkår.

Når det gjelder samboere, er det bare samboere som har, har hatt eller venter felles barn som har arverett etter loven. Denne arveretten utgjør 4 G. Samboere som har, har hatt eller venter felles barn, har også rett til å overta felles bolig og innbo, bil og fritidsbolig som tjente til felles bruk, i uskifte overfor de felles barna. Arv til en samboer ut over dette må reguleres i testament.

Hvis du har spørsmål til ektefelle eller samboers arverett, eller uskiftet bo, må du gjerne ta kontakt med oss.

Dersom du kun har livsarvinger, kan du som hovedregel testamentere fritt over 1/3 av formuen din. Har du en større formue, kan du også testamentere den delen som overstiger livsarvingenes pliktdelsarv, som er begrenset til 15 G for hvert barn. Har du ektefelle eller samboer med arverett, (det vil si samboer som du har, har hatt eller venter barn med), må du også ta hensyn til deres lovbestemte arverett og minstearv. Innenfor disse rammene står du fritt til å gi en testamentarisk gave.

Vår erfaring er at det oppleves meningsfullt å gjøre testasjoner som bidrar til å hjelpe mennesker i nød, og at dette er noe som generelt sett også settes pris på av testators arvinger etter loven og øvrige arvinger. Uansett om testasjonen er stor eller liten, bidrar testator gjennom sin gave positivt til en bedre verden også i fremtiden. En slik gave kan også være med på å synliggjøre verdiene som var viktige for testator, og til å skape et varig og positivt minne for ettertiden.    

Hvis du ikke har livsarvinger og heller ikke ektefelle eller samboer med arverett, har du fri testasjonsrett. Hvis du ikke oppretter et testament, vil arven etter deg bli fordelt etter arvelovens regler. Det er derfor ekstra viktig at personer uten barn eller barnebarn tenker gjennom hvordan de ønsker at arven skal fordeles. Ved en testamentarisk gave kan hele eller deler av arven bidra til å redde liv og skape varige endringer for mennesker i nød.

Hos Ro Sommernes opplever vi at at mennesker i alle aldre og livssituasjoner oppretter testament. Beveggrunnene bak er ulike.

Det kan for eksempel handle om å fordele bestemte eiendeler, for eksempel et maleri, en bedrift, eller en hytte, slik at det ikke oppstår uenighet mellom arvingene om fordelingen. Det kan også handle om å sikre en gjenlevende ektefelle eller et mindreårig barn.

For noen er det riktig og viktig å gi en testamentarisk gave til en ideell organisasjon eller hjertesak. Dette kan gjøres som en del av flere disposisjoner i testamentet, eller som den eneste disposisjonen i testamentet.

Ro Sommernes anbefaler at testamentet sendes til tingretten for oppbevaring. Dette gir en sikker oppbevaring og bidrar til at testamentet blir lagt frem når dødsfallet registreres. Testamentet sendes inn til tingretten i original og det påløper et mindre gebyr for oppbevaring.

Tingretten gir ikke opplysninger om testamentet ditt til andre før etter din død. Er du under vergemål, kan statsforvalteren likevel få opplyst at det finnes et testament til oppbevaring, men ikke om innholdet.

Dersom du oppbevarer testamentet hos tingretten, er det viktig å være oppmerksom på at tingretten ikke gjør noen kvalitetssikring av innholdet. Retten vurderer verken om testamentet er formelt riktig opprettet eller om innholdet er juridisk korrekt. Dette må du selv sørge for, eventuelt med bistand fra en advokat. 

Testamentet er gyldig selv om det oppbevares på annen måte, men oppbevaring hos tingretten gir en ekstra sikkerhet for at testamentet blir funnet og lagt frem etter dødsfallet. Kirkens Nødhjelp oppbevarer ikke testamenter, og har heller ikke krav på innsyn i testamentet før etter dødsfallet, selv om organisasjonen er tilgodesett i testamentet.

Hvis du ønsker å opprette et testament som gir en gave til Kirkens Nødhjelp, eller har spørsmål om dette, kan du ta kontakt med Ro Sommernes advokatfirma AS via kontaktinformasjonen til Siv Holthe Krogh og Kristin Morseth nedenfor.

I malene under følger forslag til hvordan et testament kan settes opp. Husk at det kan være lurt å kvalitetssikre testamentet ved å rådføre seg med en advokat. Dette kan bidra til å unngå misforståelser eller formfeil som kan føre til uenighet mellom arvingene i ettertid.

Hvis du har spørsmål utover det som er omtalt her, håper vi at du tar kontakt for en hyggelig og uforpliktende samtale.