Undersøkelse: Dette mener norske velgere om bistandskutt
Kun 13 prosent av norske velgere mener Norge bør kutte bistanden til fattige land, etter at USA har kuttet sin bistand massivt.
To av tre (68 prosent) av de spurte mener at Norge ikke bør kutte i innsatsen for å bekjempe fattigdom og gi nødhjelp, ifølge en undersøkelse foretatt av Respons Analyse for Kirkens Nødhjelp. Her fra Sør-Sudan ved grensen til Sudan, der Kirkens Nødhjelp gir nødhjelp.
Det viser tall Respons Analyse har hentet inn for Kirkens Nødhjelp. I en undersøkelse svarer 13 prosent av norske velgere «uenig/helt uenig» på denne påstanden:
«USA har kuttet sin bistand til mange land på svært kort varsel. I denne situasjonen bør Norge ikke kutte innsatsen for å bekjempe fattigdom og gi nødhjelp til de mest sårbare».
To av tre (68 prosent) mener at Norge ikke bør kutte. Kvinner (73 %) støtter dette sterkere enn menn (63 %). Eldre aldersgrupper er mer positive til fortsatt bistand, med 75 % støtte blant de over 65 år, mens yngre grupper ligger noe lavere.
Støtten er sterkest blant husholdninger med lavere inntekt; 74 prosent av dem med samlet årsinntekt på under 400.000 kroner mener Norge ikke bør kutte.
– Vi er glade for å se at det fortsatt er bred støtte blant velgerne til at Norge skal holde et høyt nivå på bistand til fattige land. Dette er spesielt viktig nå som vi ser at hele det humanitære systemet står i fare for å kollapse, sier konstituert generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Arne Næss-Holm.
Bistand gikk ned i 2024
Til påstanden «I dagens utenrikspolitiske situasjon, bør Norge kutte bistanden til fattige land» sier kun 19 % av respondentene seg enige eller helt enige. Men her er det et kjønnsskille: Menn (26 %) er betydelig mer enige i dette enn kvinner (12 %).
Undersøkelsen er foretatt i mars, og 1008 respondenter har svart.
Undersøkelsen kommer i en tid der man ser kutt i bistanden fra rike til fattige land. I 2024 var internasjonal bistand på 212,1 milliarder dollar (rundt 2250 milliarder kroner), ifølge nye tall fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).
Dette er et fall på 7,1 prosent fra året før.
Nedgangen i såkalt «official development assistance» (ODA) kommer som en følge av en reduksjon i bidragene til internasjonale organisasjoner, en nedgang i bistanden til Ukraina, lavere nivåer for humanitær bistand og reduserte utgifter til mottak av flyktninger i giverlandene, ifølge OECD.
Med de store kuttene fra USA i år, sammen med kutt også i andre lands bistand, ventes reduksjonen å bli enda kraftigere i år enn i fjor.
– Behov for opprydning
FN har som mål at de rike landene skal gi minst 0,7 prosent av sin brutto nasjonsinntekt BNI til bistand. Ifølge OECD er det kun fire land som oppnådde dette i 2024*: Norge (1.02 prosent), Luxemburg (1 prosent), Sverige (0,79 prosent) og Danmark (0,71 prosent).
Kirkens Nødhjelp mener det er viktig at Norge holder fast ved det tverrpolitiske prinsippet om å gi 1 % av BNI til bistand.
– I en tid hvor USA og flere andre likesinnede land kutter drastisk, er det viktig at Norge gir signaler om at dette er noe vi vil fortsette med. Samtidig er vi bekymret for trenden her hjemme, hvor en stadig mindre andel av denne 1 % faktisk går til verdens fattigste. I 2025 gir blant annet Norge nest mest til seg selv, ved at midler til mottak av flyktninger i Norge tas fra bistandsbudsjettet. Dette er penger som ikke bør tas fra bistanden til verdens fattigste, sier Arne Næss-Holm.
– Det er behov for en real opprydning på bistandsbudsjettet, slik at pengene blir brukt mest mulig effektivt til formålet om fattigdomsbekjempelse og nødhjelp til de aller mest sårbare, sier Næss-Holm.
Truer verdens fattigste
USAs kutt i bistand rammer kvinners rettigheter og helse i verdens fattigste land. Ifølge undersøkelsen er to tredjedeler av respondentene (66 %) enige i at dette bør være et prioritert område for norsk bistand.
60 % av de spurte mener dessuten at det har blitt viktigere å hjelpe utviklingsland med å bli mer selvstendige som følge av krigen i Ukraina og usikkerheten rundt Trump-administrasjonen og USA.
60 sier seg også enig i at Norge bør satse mer på FN og samarbeid med land i sør for å skape varig utvikling når internasjonalt samarbeid er under press.
Arne Næss-Holm påpeker at situasjonen er alvorlig for millioner av mennesker.
– Millioner av mennesker har mistet livsviktig hjelp over natten etter USAs kutt, som kommer på toppen av nedprioriteringer av bistand fra andre rike land, sier Næss-Holm.
– Vi står nå midt i en geopolitisk situasjon som kanskje mer enn noen gang truer verdens fattigste og mest sårbare. Bistand er en investering i en tryggere verden, sier Næss-Holm.
*De som omfattes av oversikten er medlemmene i OECDs komite for utviklingshjelp: Australia, Østerrike, Belgia, Canada, Danmark, EU, Finland, Frankrike, Tyskland, Hellas, Irland, Italia, Japan, Sør-Korea, Luxemburg, Nederland, New Zealand, Norge, Portugal, Spania, Sverige, Sveits, Storbritannia og USA.
Støtt Kirkens Nødhjelp sitt arbeid
Din støtte går der behovet er størst
This content is not available in English.