Fattigdom må ha høyest prioritet
Økt og innovativ satsing på næringsutvikling i utviklingsland er viktig. En vilje hos norsk næringsliv til å satse på dette er det all grunn til å hilse velkommen.
Det er ikke denne gode vilje, men forslaget om å ta penger som idag går til de aller mest sårbare og fattige for at norsk næringsliv skal gjøre en større og bedre jobb med dette, som har utløst debatten i Vårt Lands spalter de siste dagene. Vi deler utviklingsminister Dag-Inge Ulsteins klare avvisning av dette grepet i VL 11. og 13. februar.
Kirkens Nødhjelp har lenge jobbet aktivt for å skape inkluderende vekst og nye arbeidsplasser i Afrika gjennom næringsutvikling, og vi er ikke uenige i noen av argumentene for hvorfor næringsutvikling er viktig. Vårt poeng handler om at det er nødvendig med god balanse mellom virkemidlene dersom vi skal løfte de mest sårbare menneskene ut av fattigdom.
Vi arbeider til daglig sammen med mange ulike næringsaktører, både lokale, norske og internasjonale, for å skape utvikling og gode jobber. Kunnskap, teknologi og innovasjon er viktige stikkord i disse strategiske partnerskapene, og vi ser gode resultater.
Vi samarbeider bl.a. om jobbskaping for fattige sammen med solcelleselskapet Bright Products i Burundi og Somalia og med Arkitektur- og designhøgskolen og møbelprodusenten Vestre i Palestina. Dette er produktive og nødvendige partnerskap, og vi ser stor verdi av å bruke de eksisterende ordningene i virkemiddelapparatet som skal fremme denne typer samarbeider. Vi må ha ordninger som sikrer at vi får det beste fra begge verdener da vi har ulike roller. Som vi har påpekt finnes det gode ordninger for dette, både gjennom bistandsbudsjettet, hos Norfund, Innovasjon Norge, fondet for grønn omstilling, og fra internasjonale donorer.
Et eksempel er den nye ordningen for fornybar energi, som vi tror vil kunne gi store positive ringvirkninger. Privat næringsliv må spille en viktig rolle når utviklingsland nå skal vri investeringene sine fra utbygging av ny kullkraft til fornybar energi.
De fleste av jobbene som skapes av privat sektor skjer i små og mellomstore lokale bedrifter. Bedriftene som skapes lokalt må lykkes, og et grunnlag for det er blant annet helse og utdanning. Uten grunnleggende utdanning og helsetjenester får vi ikke løst problemet med de millionene av unge mennesker som ikke lykkes i arbeidslivet eller som ender opp i underbetalte jobber.
Bistand er en begrenset ressurs som er særlig viktig for de aller svakeste i samfunnet. Innsats for å løfte de svakeste og mest marginaliserte menneskene ut av fattigdom må ha høyest prioritet for norsk bistand.
Uenigheten mellom NHO og oss, som Vårt Land spisset til å karakterisere som «filleristing», handler om NHO-synspunktet at midler til næringsutvikling kan hentes fra de fattigste og mest marginaliserte, eksemplifisert med utdanning for jenter og innsatsen mot kjønnslemlestelse. Å ta fra de fattige for å gi midler til en ordning som fort kan ende opp som subsidier for norske bedrifter, er en virkemiddelbruk og en prioritering vi ikke er med på.
Siden kamp mot kjønnslemlestelse kom opp som et tenkt sted å hente midler fra, kan vi bruke tallenes tale til å illustrere virkning: Nye tall fra WHO viser at helsevesenet i landene der kjønnslemlestelse er utbredt bruker 1, 4 milliard dollar i året på behandling av helseplager på grunn av kjønnslemlestelse – penger som kunne ha gått til å skape vekst og utvikling. I tillegg vet vi at kjønnslemlestelse og andre former for skadelige skikker, har store negative ringvirkninger i samfunnet og for jenter og kvinner spesielt.
Bistand og næringsutvikling må virke bra sammen for at vi sammen skal bidra best mulig i utviklingsland. Gjort på en måte som gjør norsk næringsliv til en god partner for lokalt næringsliv. Vi ønsker å se NHO som en god alliert i innsats for utvikling, jobbskaping og en vekst som inkluderer alle – på de fattiges premisser.
Av Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp
Publisert i Vårt Land 15.2.2020
This content is not available in English.