Unfortunately, this page is not translated to Norwegian

You can continue in English or go to the Norwegian frontpage.

Glad for 1%, skuffet over at mer av den skal brukes i Norge

Torsdag 11. mai la regjeringen fram reviderte nasjonalbudsjettet. Der foreslås det totalt 58,5 milliarder kroner til bistand. - Det ser ut til at regjeringen innfrir sitt eget løfte om å gi 1 prosent av Norges inntekt til bistand i 2023. Det er vi glade for, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp.

MicrosoftTeams-image (1).png

- Vi kan ikke fortsette å dekke regningen for økte flyktningutgifter i Norge, ved å ta fra bevilgninger til sultrammede på Afrikas Horn, mener Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp. Foto: Håvard Bjelland / Kirkens Nødhjelp.

Samtidig mener Kirkens Nødhjelp det er skuffende at det legges opp til å bruke stadig mer av disse i Norge, gjennom økte flyktningutgifter. 

Behovet for hjelp øker kraftig på grunn av krig og klimaendringer. Man får mindre bistand for hver krone på grunn av høye priser og lav kronekurs.  

- Samtidig har Norge rekordhøye inntekter som i stor grad skyldes krigen i Ukraina. I en slik situasjon er det svært viktig at Norge ikke reduserer andelen man gir til internasjonal fattigdomsbekjempelse. Penger brukt utenfor Norges grenser er heller ikke inflasjonsdrivende, sier Høybråten.   

Flytter ansvaret for humanitær bistand 

Han mener det er et spennende grep at regjeringen velger å flytte ansvaret for humanitær bistand fra utenriksministeren til utviklingsministeren.   

- Det legger til rette for bedre sammenheng mellom innsatsene innen humanitær nødhjelp og den langsiktige utviklingshjelpen, sier Høybråten.  

Kirkens Nødhjelp mener det er overraskende at regjeringen igjen velger å kutte i sivilsamfunnsbistand (240 millioner), etter at Stortinget i budsjettet økte denne støtten. Sivilsamfunnsaktørene er nøkkelen for at bistanden skal nå de aller mest sårbare og utsatte.

Publisert:

This content is not available in English.