Fra søppel til verdi

Fra søppel til verdi

Plast er et av verdens største miljøproblemer, hele 160 millioner tonn plast ender som søppel hvert år. Mange av verdens fattige land har forstått dette, mens vi i Norge bruker plast som aldri før. I Afrika har hele 34 land innført en form for forbud mot plastposer, likevel renner kontinentet over av plastsøppel. Dette skaper stort press på miljøet og skaper flere hygieneutfordringer. I Etiopia har Kirkens Nødhjelp etablert et stort resirkuleringsprosjekt, «Value 4 Waste» som skaper jobber og bidrar til å bygge bro mellom flyktninger og fastboende.

SØPPEL SAMLER LOKALSMFUNNET

Kirkens Nødhjelp har ansvar for vann, hygiene og sanitær i to store flyktningleirer i området Gambella, ved grensen til Sudan. I leirene har enkelte flyktninger arbeid og inntekt ved å rydde søppel, men i Gambella for øvrig manglet man et godt og bærekraftig søppelhåndteringssystem. Samfunnet rundt flyktningleirene synes ofte det er belastende å ha et stort antall flyktninger samlet på ett sted, og mange irriterer seg over at flyktningene får hjelp når de selv lever i absolutt fattigdom. Dette er ofte rot til konflikt og mistillit. Det ville Kirkens Nødhjelp prøve å gjøre noe med.

Gjennom dette prosjektet skapes felles arbeidsplasser og kooperativer mellom flyktningene og de fastboende i Gambella.

Et samarbeid mellom flyktningene og lokalsamfunnet skapte et sted å snakke, forhandle og finne løsninger på problemene deres. Dette oppmuntrer til fredsbygging i regionen, der klanstrukturer gjennomsyrer både byene og leirene, sier Kirkens Nødhjelps lokale prosjektleder Betelhem Meselu Endalew.

TA BORT PLASTEN - FÅ ENTREPRENØRER

En flyktningleir er i utgangspunktet lite bærekraftig. Tynne plastposer brukes mye til å dele ut mat og produkter flyktningene trenger. De samme posene blir et problem fordi de tas av vinden og ender opp i trær og elver. Mat, vann og andre livsnødvendigheter deles ut til beboerne i plastkanner og metallbokser som ikke resirkuleres. Dermed får leirene store utfordringer med søppel. Dette problemet er ikke bare ille for miljøet, men søppelbergene er perfekte for malariamyggen å yngle. Dermed blir de også en helseutfordring.

Prosjektet startet med å fjerne de tynne plastposene fra markedet, poser som i liten grad er resirkulerbare. Ikke bare ble søppelproblemet mindre, men det ga incentiv til flyktninger som ville tjene penger på å lage flergangsposer av de tykkere plastsekkene som andre varer var pakket med. Driftige entreprenører sydde om sekkene til handlenett folk kunne kjøpe, sier Endalew.

Daglig deles det ut hermetikk, men uten et organisert håndteringssystem ble boksene ofte liggende igjen som søppel. Metall er ved siden av papir og plast noe som er salgbart og lett å gjenvinne.  Vi initierte et samarbeid mellom organisasjonene som deler ut mat og et resirkuleringsfirma. Nå leverer flyktningene inn de tomme hermetikkboksene som pant for å få nye. Dermed går boksene til gjenvinning, og vi hindret at hermetikken ble solgt i annenhåndsmarkedet.

På det afrikanske kontinentet brukes jerrykanner for å hente og lagre vann. Jerrykannene resirkuleres, og flyktningene tjente allerede penger på å selge brukte jerrykanner. Disse kannene er derfor utelatt fra søppelprosjektet; vi ville ikke ødelegge et system som allerede fungerer, forklarer Endalew.

PLASTFLASKER TIL BESVÆR

Mens jerrykannene ble solgt til storbyen, ble berget av plastflasker et større problem. Den uformelle innsamlingen av plastsøppel i leirene omfattet ikke plastflaskene fordi det ikke var lønnsomt å samle dem inn.  Plastsøppel betales per kilo, og det er 80 mil til nærmeste leveringspunkt. Den tynne plasten i flaskene har et stort volum og lav vekt, og det ble derfor for dyrt å frakte plastflaskene. Her var det behov for å ta større grep.

Kirkens Nødhjelp har inngått en avtale med det sveitsiske resirkuleringsfirma COBA Impact Manufacturing PLC i Addis Ababa, som mottar alt søppelet. Gjennom dette samarbeidet låner Coba Impact ut en pressemaskin til kooperativene som presser flaskene sammen til store plastballer slik at de lett kan transporteres. Kirkens Nødhjelp har også skaffet til veie områder der flaskene kunne mellomlagres. Søppelet fraktes ut av leiren i de tomme bilene som transporterer mat og andre nødvendige artikler inn.

FRA MALARIAPROBLEM TIL HOLDNINGSENDRINGER – EN HELHETLIG PROSESS

Kirkens Nødhjelp startet med et bevisstgjøringsprosjekt blant flyktninger og lokalsamfunn for at man bedre skal forstå sammenhengen mellom søppelproblemet, sykdommer og miljøødeleggelser. Samtidig ville vi løfte statusen til de som håndterte søppelet, som ofte ble sett på som de laveste på rangstigen. – Det er en lang prosess å fjerne et slikt stigma, men vi ser en holdningsendring nå. Tidligere ble de ofte trakassert, nå får de jobbe i fred, forteller Endalew.

Kirkens Nødhjelp har som et prinsipp i noen prosjekter at bistanden skal gis som kompetanse, opplæring, systemer og oppstartshjelp – slik at man kan finne sin egen vei ut av fattigdom. Prosjektet blir raskt bærekraftig slik at vi kan trekke oss ut. Når vi jobber med flyktninger, skaper en slik modell ytterligere utfordringer. Mange har flyktet hals over hodet, de mangler identitetspapirer og har færre rettigheter i samfunnet. I Etiopia brukte Kirkens Nødhjelp mye tid på å få løst betalingsproblemet. For har man ikke identitetspapirer, får man ikke bankkonto og dermed ingen penger inn på konto. Samtidig er det viktig å unngå kontanter for å ha best mulig kontroll på pengeflyten. – Våre folk oppsøkte myndigheter og banknæringen på alle nivåer for å gi representanter fra kooperativene inngang til flyktningleirene. og til å gi flyktningene tilgang til en bankkonto, slik at de kunne drive virksomheten på en normal måte, sier Endalew.

Avfall og avfallshåndtering har fått en verdi og skaper flere positive ringvirkninger i samfunnet. Nå ser vi på muligheten for å oppskalere «Value 4 Waste»-prosjektet og bidra til at flere områder får på plass en infrastruktur for søppelhånderting.

Gjennom din støtte bidrar du til kunnskap og holdningsendring, skaper inntekter og arbeidsplasser, bidrar til et renere miljø og tar vare på dyrelivet.

Se film fra prosjektet her

Tilbake