Løsningen er ikke alltid å bore en brønn. Alenemoren Ejigayehu har fått tilgang til rent vann gjennom en helt annen metode.
Ejigayehu Eshete (45) er alenemor til tolvåringen Tizibit, og bor på en avsidesliggende gård i Ankober-distriktet, en tre timers kjøretur nordøst for Etiopias hovedstad Addis Abeba.
Gården ligger i et vakkert dalføre, med grønn blandingsskog og store, skrånende jorder. Men selv om skogen er grønn, var vann et evig problem for bøndene i området. Hver morgen måtte de stå opp grytidlig for å gå til en dam i nærheten. Slik kunne de – hvis de var tidlig nok ute – sikre seg en tjueliters kanne med skittent vann.
– Dammen hadde bare vann nok til ti–elleve kanner om dagen, og de som kom seg dit først om morgenen fikk mest. Av og til var det så lite vann at vi ikke engang klarte å fylle en hel kanne. Da måtte vi gå enda lenger for å få fylt opp kannen, forteller hun.
Den dårlige tilgangen på vann kostet ikke bare dalens innbyggere tid og krefter. Det ble også ofte konflikter mellom naboene fordi det ikke var nok vann i dammen til alle.
– Hvis du ikke var der tidlig nok, fikk du ikke nok vann, eller du måtte bruke det meste av dagen på å lete, forteller Ejigayehu.
Hun livnærer seg på jordbruk og er avhengig av oksene sine for å få pløyd jorda.
– Vannet er veldig viktig for oss. Men ikke bare for oss. Husdyra våre måtte gå veldig langt for å drikke vann, og det tok mye av kreftene deres, sier hun.
Da Kirkens Nødhjelp satte i gang et prosjekt for å hjelpe alenemoren og naboene i april i fjor, var det ikke gjennom å bore en brønn. I stedet lagde vi et såkalt tyngdekraftsanlegg, i samarbeid med den etiopiske ortodokse kirkens utviklingsorganisasjon DICAC.
Tyngdekraftsanlegg
A. Vanninntaket i høyden består av et betongbasseng med grov pukk. Kantene er støttet opp med større stein som samler overspill. Fra bassenget føres vannet videre i rør til reservoaret.
B. Reservoaret lenger nede er lukket, og samler opp vann for å sikre kontinuerlig vannforsyning i anlegget. Tanken sikrer også, sammen med høydeforskjellen mellom reservoaret og tappepunktene, at vanntrykket i rørene er høyt nok.
C. Tappepunktene er plassert der folk bor, og ved skolen og helsesenteret. Disse gjerdes inne for å hindre dyr i å forurense kranene.
I desember ble anlegget tatt i bruk. I dag får over 5700 mennesker i kommunen rent vann fra et tappepunkt der de bor. Vannet er rent og trygt å drikke, og det er nok vann til både mennesker og husdyr. Eshete forteller at husholdningen har et daglig forbruk på minst 75 liter vann.
Det har gitt dølene et enklere og bedre liv.
– Nå kan vi gi dyra vann rett der vi bor. Selv om vi ikke kan forstå språket deres, kan jeg se at dyra er glade for vannet. Og så sparer vi mye tid. Ikke bare bruker vi mindre tid på å hente vann, men nå kan vi pløye med oksene i stedet for å ta dem med på leting etter vann. Og det er ikke lenger konflikter med naboene, sier Ejigayehu.
Tilbake