Din bedrift forandrer verden

Vann, klima og bærekraftsmålene

Den globale vannkrisen

Den globale vannkrisen

Vi snakker om en global vannkrise. Den rammer de mest sårbare verden over hardest.

Å stå opp før solen og gå flere kilometer til fots for en eneste bøtte vann er hverdagen for mer enn en milliard mennesker. Mange nordmenn har et idyllisk bilde av afrikanske kvinner som smilende bærer vannkannene på hodet hjem fra den lokale elven, men bakteppet er svært alvorlig:

Vannkrisens årsaker

Rent vann er nemlig et stort knapphetsgode som særlig rammer de fattigste delene av verdens befolkning. Vi snakker om en golbal vannkrise, og den har to viktige årsaker:

  • Global oppvarming.
  • Den økonomiske urettferdigheten som preger forholdet mellom nord og sør, og mellom små, rike eliter og de fattige i nesten alle de utsatte landene.

I løpet av forrige århundre ble verdens befolkning tredoblet. Parallellt med at denne veksten, samt at enkelte økonomier vokser kraftig og resulterer i nye forbruksmønstre, har også det globale vannforbruket økt jevnt over mange år. Fortsatt øker det med en prosent i året, og følgene er dramatiske:

Nesten halvparten av verdens befolkning bor nå i områder som opplever vannmangel minst en måned i året. (2018 World Water Development Report). Innen 2050 kan det tallet øke til 5,7 milliarder. Da vil altså over 5 milliarder mennesker bo i områder uten god nok tilgang på vann.Vi kan trygt kalle dette en global vannkrise. 

Helseskadelig for kvinner

Den lange marsjen kvinner går under en stekende sol med tjue liter vann på hodet er en enorm fysisk belastning, spesielt for unge jenter som har vannhenting som en av sine viktigste daglige oppgaver. Mange plages av smerter i hodet, nakken og ryggen på grunn av de tunge børene.

Jakten på vann over store distanser kan også være direkte farlig. Mange kvinner og jenter, ikke minst i konfliktområder, blir ofre for voldtekt og mishandling på vei til og fra drikkevannskilder.

Mange steder må kvinner og barn gå i mange timer hver dag på jakt etter vann. Dette er tid som kunne vært brukt på produktivt arbeid og skolegang.

Skaper sykdom og konflikter

Mange mennesker er tvunget til å nøye seg med vann fra grøfter, elver og innsjøer som er forurenset av avføring fra dyr og mennesker. Rent vann henger nøye sammen med trygge sanitærforhold. Dårlig hygiene og mangel på trygge sanitærforhold og rent vann bidrar til å spre alvorlige mage- og tarmsykdommer som tar livet av mer enn 2,2 millioner mennesker hvert år. De fleste av dem er barn. Denne situasjonen fratar mennesker muligheter for utvikling og undergraver deres verdighet.

På et samfunnsnivå, fører knapphet på rent vann både til lokale, regionale og internasjonale konflikter. Vann har blitt et sikkerhetspolitisk tema. Elver renner gjennom flere land, og nabostater er avhengige av å dele. Denne forvaltningen av delte ressurser er utfordrende, og konfliktene bærer ofte preg av at den sterkeste tvinger gjennom sin rett.

Klimaendringene fører til stadig hyppigere og mer langvarige tørkeperioder i områder som allerede er tørre. Vi har sett at manglende tilgang på rent vann kan være synonymt med sykdom og konflikt. Disse problemene inngår i en negativ spiraleffekt som forhindrer mennesker, lokalsamfunn og land fra å utvikle seg. De aller mest sårbare har ikke andre valg enn å flykte fra konflikt og tørke.

Økonomisk urettferdighet

Noen land har en større samlet knapphet på vannressurser enn andre. I mange av disse landene kan de rike og mektige skaffe seg større tilgang til vannet på bekostning av de fattige. Men alle mennesker er uansett like avhengige av vann. I det store bildet er det den skjeve fordelingen av vannet vi har, som skaper de største problemene.

I storbyer i utviklingsland betaler fattige i slumområder gjerne 10–15 ganger mer for vannet enn de rike i samme by. Da er det kanskje ikke så unaturlig at de rike i byene forbruker 15 ganger så mye vann per person enn de fattige?

Dagens vannsituasjon øker kløften mellom fattig og rik. Fattige må bruke mye mer tid og penger på vann, mens rike slipper lett. Vi ser at etablering av industriproduksjon i fattige land kan resultere i at folk blir fratatt sin rettmessige tilgang til vannressursene til fordel for mer mektige aktører. Ofte er etableringen klargjort på høyt politisk og administrativt nivå, mens en overser at drikkevannskilder ødelegges. I enkelte tilfeller drives det systematisk fordrivelse av mennesker som har bodd i områder i generasjoner.

Klimandringenes påvirkning

Klimaendringene påvirker allerede levevilkårene til millioner av mennesker i verden. Den globale oppvarmingen rammer tilgangen på ferskvann direkte gjennom at vann fordamper og at isbreer og snø forsvinner, i tillegg til å forstyrre de naturlige nedbørssyklusene. Klimaendringene fører til mer nedbør i områder der det regner nok og mindre i områder der det allerede er tørt. Denne utviklingen rammer matproduksjonen.

Verden går ikke tom for vann. Den store utfordringen er rent ferskvann og menneskers tilgang til dette.

Ofte er løsningen og det rene vannet noen meter under bakken for de menneskene som trenger det mest, men de trenger hjelp til å få tilgang til denne ressursen.

Vannkrisen og løsningene

Retten til vann og sanitærfasiliteter ble i 2010 vedtatt som menneskerett i FNs generalforsamling og godkjent av FNs implementerende organer. De enkelte nasjonalstater er ansvarlige for å sikre sin befolkning deres fundamentale rettigheter, og de frivillige organisasjonene har fått en viktig rolle i å øve påtrykk på nasjonale og globale myndigheter til å sikre disse rettighetene. 

Men verken et internasjonalt eller nasjonalt juridisk rammeverk kan få landene til å prioritere investeringer i vanninfrastruktur, spre kunnskap om retten til vann og etablere ordninger som i praksis sikrer mennesker lik tilgang på vann.

Korrupte lokale ledere som tar kontroll over vannressursene og søker å berike seg på dem er ett av flere problemer som Kirkens Nødhjelp ser i praksis.

Først når lokalbefolkningen lærer om hvordan de kan fremme sine krav og konfronterer lokale myndigheter for å finne ut hvordan bevilgninger til vann og sanitærtiltak er brukt, kan de ansvarlige tvinges til å svare.

Tusenårsmålene

FNs tusenårsmål om vann og sanitærforhold var å halvere andelen mennesker uten tilgang til sikkert drikkevann og trygge sanitærforhold innen 2015, i tillegg til å få en betydelig bedring i leveforholdene for minst 100 millioner mennesker som bor i slumområder innen 2020. Med dagens endringstakt i Afrika sør for Sahara vil målene for vann først nås i 2040, og for sanitærforhold først i 2076. T

Kirkens Nødhjelp og vannkrisen

Kirkens Nødhjelp har arbeidet med vann i mer enn 40 år. I dette arbeidet har vi lært at bistandsprosjekter med gode intensjoner ikke alltid har gitt de ønskede, langsiktige resultatene. Men det vi har lært, er at:

  • Alle vannprosjekter må forankres lokalt; lokalbefolkningen må ta ansvaret for vedlikeholdet av infrastrukturen, og kvinnenes deltakelse i prosjektene er avgjørende.
  • Vi har lært at vi må gjøre analyser som forebygger konflikter knyttet til vann innenfor og mellom lokalsamfunn.
  • Vi har sett hvor viktig det er å tenke langsiktig også i de kortsiktige operasjonene, og at langsiktige vannprosjekter kan hindre at fremtidige tørkekatastrofer utvikler seg til humanitære kriser.

Kirkens Nødhjelp legger vekt på å arbeide integrert med å motvirke konsekvensene av vannkrisen samtidig som vi bekjemper årsakene til den. Vi bygger vanninfrastruktur og sanitæranlegg samtidig som vi legger vekt på rettighetsarbeid, klimakamp og påvirkning av nasjonale og globale beslutningstakere.

Støtt oss gjerne i vårt arbeid med å skaffe rent, livgivende vann!

Tilbake