Kirkens Nødhjelp i Mali
- Vært der siden: 1984
- Penger brukt i 2021: 53.2 millioner kroner
Vårt arbeid i Mali fokuserer på tre temaer: vann, sanitær og hygiene; kjønnsbasert vold; og fredsbygging.
Området i den sørlige delen av Mali blir ansett som en relativt trygg del av landet, mens den nordre delen blir beskrevet som utrygg og er utsatt for angrep av terroristgrupper. I 2012 ble de nordre regionene Gao, Timbuktu og Kidal okkupert av bevæpnede opposisjonsgrupper og jihadistmilitser. Siden dette har det vært en økning i brudd på menneskerettighetene, og mer enn 300 000 maliere har blitt drevet på flukt fra hjemmet sitt. Negative påvirkninger på landområdene som følge av klimaendringer har også medvirket til at den allerede sårbare befolkningen i Mali har måttet flykte. Unge maliere er lite involvert i beslutningsprosesser i samfunnet, og mangel på muligheter til å tjene penger gjør at de unge er ekstra utsatt for påvirkning fra de ekstremistiske gruppene i landet. I tillegg til konfliktene i landet er de sivile samfunnsorganisasjonene svekket, og de har vanskeligheter med å utføre de oppgavene de har ansvaret for. Regjeringen i Mali blir ofte beskyldt for dårlig styring av landet, korrupsjon og at de ikke klarer å tilby grunnleggende sosiale tjenester for befolkningen i de konfliktrammede områdene. 32 prosent av drikkevannsbehovet er ikke dekket, og bare 30 prosent av landsbybefolkningen har tilgang på grunnleggende og trygge sanitære forhold. Kjønnsbasert vold er en seriøs utfordring i landet, og kvinner som overlever dette, mangler tilgang på livreddende tjenester.
Kirkens Nødhjelp etablerte seg i Mali i 1984 og har siden det bidratt med flere humanitære utviklingsprosjekter i landet. Med over tretti års erfaring med humanitært arbeid i landet er Kirkens Nødhjelp en velkjent organisasjon blant myndighetene i nordre delen av Mali, og er ansett som en pålitelig og nøytral aktør. I løpet av de siste par årene har Kirkens Nødhjelp bidratt til en vellykket oppbygging av sikker vanntilførsel for befolkningen. Vi har også jobbet med forebyggende tiltak mot kjønnsbasert vold gjennom å bevisstgjøre unge maliere på denne typen vold og fremme familieplanlegging og helserettigheter for gravide og fødende. Kirkens Nødhjelp samarbeider hovedsakelig med sivile samfunnsorganisasjoner for å kunne jobbe for å styrke det sivile samfunnet, som er hovedformålet med arbeidet i landet. Siden Kirkens Nødhjelp etablerte seg i Mali, har vi jobbet for å bygge gode og sterke nettverk og partnerskap med en rekke sivile samfunnsorganisasjoner og religiøse aktører. Sammen med disse samarbeidspartnerne er Kirkens Nødhjelp godt plassert for å kunne skape endring og mobilisere lokale aktører.
I Mali bidrar Kirkens Nødhjelp med å gi befolkningen tilgang til vann, sanitær- og hygienetjenester, og gir hjelp til dem som er mest utsatt for, eller som har opplevd kjønnsbasert vold. Kirkens Nødhjelp jobber også med å styrke sivilsamfunnet på områder som ledelse og konflikthåndtering. Sammen med sivile samfunnsorganisasjoner og andre partnere i Mali jobber Kirkens Nødhjelp for langsiktig utvikling og å iverksette humanitære programmer innenfor:
Siden volden i landet begynte å øke i 2012, har Kirkens Nødhjelp jobbet med å motvirke den vedvarende ustabiliteten og interne flukten i landet. Vi har også jobbet med å dempe de negative påvirkningene fra klimaendringer ved å sikre tilgang til vann, sanitær- og hygienetjenester for utsatte kvinner, menn, jenter og gutter samt å beskytte overlevende som har vært utsatt for kjønnsbasert vold.
Kirkens Nødhjelp jobber for å styrke det sivile samfunnet og de trosbaserte aktørene og slik skape grobunn for et bærekraftig og inkluderende samfunn. Vi jobber også for at den maliske befolkningen skal leve i sunne og motstandsdyktige lokalsamfunn med rettferdig tilgang til vann og sanitære forhold, og styrker kvinner og jenter til å leve et liv uten å måtte bli utsatt for kjønnsbasert vold.
Kirkens Nødhjelp iverksetter programmer i utvalgte kommuner i disse regionene: Ménaka, Kidal, Gao, Timbuktu, Mopti og Bamako. Målgruppene for programmene er de mest sårbare blant folket, inkludert analfabeter og landsbybeboere, ungdommer, kvinner samt religiøse ledere.
