Krigens arr
Få steder i Syria har større historisk betydning enn Daraa. Det var her protestene som utviklet seg til den syriske borgerkrigen startet i 2011. I dag, mer enn 15 år senere, bærer byen fortsatt preg av krig,…
Krigens arr
Få steder i Syria har større historisk betydning enn Daraa. Det var her protestene som utviklet seg til den syriske borgerkrigen startet i 2011. I dag, mer enn 15 år senere, bærer byen fortsatt preg av krig, flukt og fattigdom.
Tekst: Anette Torjusen Foto: Håvard Bjelland
Selv de siste månedene har mennesker fortsatt kommet til Daraa. Nye familier har flyktet fra de nylige kampene i As-Suwayda på jakt etter trygghet, tak over hodet og hjelp.
Konsekvensene av krigen er synlige overalt.
Akkurat nå står vi i en bygning som fungerer som tilfluktssted for flere hundre mennesker. Flere steder mangler bygget både vinduer og vegger. Hele familier bor tett sammen på små rom. Mange av dem har flyktet fra de siste kampene i As-Suwayda.
Familien vi møter er blant dem.
Flyktet til fots gjennom natten
Majeda Saad Lebdah bor her sammen med sine seks barn, mannen sin, faren og broren.
Familien bodde i As-Suwayda da soldater tok kontroll over huset deres. I tre døgn ble familien holdt fanget i sitt eget hjem.
Mens de andre familiemedlemmene så på, ble moren, bestemoren, svigermoren og svigerinnen hennes skutt og drept.
– Vi prøvde å få medisinsk hjelp til moren min, men det var umulig. Hun døde foran øynene våre. Det var forferdelig, forteller Majeda.
Familien fikk ordre om å sitte stille på gulvet og ikke bevege seg.
Etter tre dager klarte de å rømme. Kort tid etter ble huset bombet og ødelagt.
Dermed mistet familien alt de eide. Husdyr, hjem og levebrød forsvant.
– Vi hadde bare klærne vi sto og gikk i. Ingen mat. Ingen steder å dra. Til slutt kom vi oss hit til Daraa, sier hun.
Familien flyktet til fots gjennom natten.
– Vi gikk hele natten for å komme oss i sikkerhet. Det har vært en enorm belastning. Vi er fullstendig utslitte. Både av å bo her og flukten, sier hun.
En hverdag på vent
Livet i det provisoriske mottaket er krevende. Faren hennes er syk og preget av tapet av sin kone. Broren ble skutt under angrepet, men overlevde. Han lever fortsatt med sterke smerter etter skadene.
Barna har måttet sette livet på vent. Familien får brød utdelt hver dag. Det er den eneste maten de har tilgang til.
– Vi føler oss glemt. Vi vet ikke hvordan framtiden blir, sier Majeda stille.
Trygge steder i en utrygg hverdag
Historien hennes er langt fra unik.
Over hele Daraa forsøker kvinner å håndtere konsekvensene av år med krig, fattigdom og vold. Mange har mistet familiemedlemmer. Andre prøver fortsatt å bygge opp liv som ble revet i stykker av konflikt og gjentatte fluktrunder.
For mange er tilgang til trygghet, helsehjelp og støtte fortsatt en daglig utfordring. I dette landskapet har krisesentre og beskyttelsestiltak blitt avgjørende.
Med støtte fra Norad og gjennomført av GOPA i samarbeid med Kirkens Nødhjelp tilbyr programmene psykososial støtte, beskyttelsestjenester, kontantstøtte, yrkesopplæring og helsehjelp til kvinner og jenter.
I løpet av prosjektperioden fikk 55 kvinner og jenter henvisning til spesialisert medisinsk behandling. Noen trengte kirurgiske inngrep som følge av vold de hadde vært utsatt for.
136 overlevende mottok individuell beskyttelse, mens 41 kvinner og jenter fikk økonomisk støtte til akutte behov som helsehjelp, transport, husly og mat.
Et pusterom etter krigen
På senteret møter vi Sana Al Masri.
Det var en venninne som fortalte henne om tilbudet. Gjennom senteret har hun fått opplæring i fotpleie.
Hun forteller at krigen har satt dype spor.
– Før jeg kom hit, var jeg fullstendig utslitt mentalt. Bombene, flukten og årene med krig hadde tappet meg for krefter. Jeg var konstant stresset og alltid på vakt, sier hun.
Hun husker fortsatt dagen stridsvognene rullet inn i hjembyen.
– Byen ble bombardert. En av sønnene mine forsvant. Jeg var sikker på at han var død.
Hun klarte å få med seg sine fire andre barn, men sønnen var sporløst borte.
Etter timer med desperat leting ble han funnet i live.
– Heldigvis fant vi ham igjen. Men timene han var borte kommer jeg aldri til å glemme.
Da familien var samlet, flyktet de.
– Ingen burde oppleve hvordan det er å flykte med barna sine. Hele tiden tenkte jeg på hvordan dette ville påvirke dem resten av livet.
I dag har Sana faste kunder som kommer til henne flere ganger i uken.
– Jeg har fått en liten inntekt, og jeg har fått det bedre med meg selv, sier hun.
Veien videre
Gjennom kurs, gruppesamtaler og psykososiale aktiviteter får kvinner og unge jenter verktøy til å håndtere stress, bearbeide opplevelser og finne tilbake til en mer normal hverdag.
Samtidig arbeides det bredt i lokalsamfunnene. Kvinner, menn, jenter og gutter har deltatt i aktiviteter på skoler, helsesentre og møteplasser der temaer som vold, rettigheter og tilgang til hjelp blir diskutert.
I en by der krigen startet, handler gjenoppbyggingen om mer enn bygninger og infrastruktur.
Den handler også om mennesker som forsøker å skape en hverdag etter år med konflikt.
For kvinnene vi møter i Daraa er veien videre fortsatt usikker. Men midt i en hverdag preget av tap og utfordringer finnes det også tegn til noe annet.
Muligheten til å bygge opp livet igjen, ett skritt av gangen.
Les flere historier
Hetebølge
Synes du det er varmt? Prøv 50 grader. Prøv å gå ute i den varmen. Ikke i noen minutter, men i flere timer. Prøv å puste når luften står stille og kroppen jobber på spreng bare for å holde deg i live.
Skeiv kamp på liv og død
Thulile Ndwalane (28) var bare 13 år da hun fortalte verden at hun er lesbisk. Der hun kommer fra, kan det være livsfarlig. Utenfor kirken hennes ble en jente knivstukket til døde for legningen sin.
Syria