Opptil fire ganger hver dag gikk Koite Ormalley (25) for å hente vann til familien sin. Hver dag og gjennom tre graviditeter gikk hun med 20 kilo på ryggen og fem kilo i hver hånd. Så boret Kirkens Nødhjelp en brønn i landsbyen hennes.
Veien er lang og hard, heten er nærmest uutholdelig, og elven ligger en times gåtur unna. Av og til kommer en lastebil dundrende forbi og kaster opp en sky av støv som fester seg mot svett hud.
– Min familie forbruker 100 liter vann om dagen, og det veier 100 kilo. Barna er små, og mannen min trenger eselet vårt når han skal jobbe i åkrene om dagen. Så jeg må hente vannet alene, sier Koite og rister på hodet.
– Vannet er livet. Vi kan ikke leve uten, sier hun. Det er bare slik det er.
Dette er historien til tusenvis av kvinner i Derashe-dalen, en tørr, fjerntliggende dal sør i Etiopia. Mot nord ligger det enorme, eldgamle innsjøer. Mot sør en svær villmark som er både lite befolket og lite berørt av det moderne samfunnet.
Et sted mellom det frodige og grønne, og den tørre ørkenen, ligger Derashe. Ukjent for de fleste, med utallige utfordringer. Befolkningen eier knapt mer enn jordet under føttene deres, og bare gjennom hardt arbeid kommer mat på bordet. Det er her Koite Ormalley ble født, for 25 år siden.
Farlig å gå alene
Å stå opp når himmelen så vidt har begynt å lysne, for å sette ut på den første av flere lange gåturer mot vannet – slik har dagene begynt for Koite helt siden hun var en liten jente. Et daglig gjøremål, uten unntak. Også på helligdager trengs det vann i bøtta, hvis familien skal ha noe å spise, hvis husdyrene skal vannes, og oppvasken tas.
Kvinnene i Derashe i sør-Etiopia er vant til å gå langt etter vann. Vannet i Gatto-elven er skittent, og sykdommer er vanlige, men for mange er dette den eneste vannkilden som er tilgjengelig. Foto: Laurie MacGregor/Kirkens Nødhjelp
– Vi går to venninner sammen fordi det kan være farlig å gå alene i mørket. Det er også mer praktisk. Å få den tunge vannbeholderen opp på ryggen på egen hånd er vanskelig, særlig hvis du er gravid, forteller Koite.
Koite har båret vann på denne måten gjennom alle sine tre graviditeter. Helt frem til fødselen gikk hun frem og tilbake opptil fire ganger hver dag med 20 kilo på ryggen og med fem kilo i hver hånd.
Vannet gjør barna syke
Koites historie er langt fra unik. Hun er kun én av 70 000 kvinner som bor i denne dalen, og de aller fleste bærer vann ved daggry. De går til den nærmeste elven, til bekken, til et vannhull. De går samlet, noen barfot, noen med barna på slep. De går i kø og står i kø ved elvebredden. De venter til det er plass til én til ved vannkanten. Så dytter de den gule vannkannen så dypt de klarer under vannoverflaten og fyller bøtta så fullt de bare kan, før de vipper den opp på ryggen, fester den med et tynt stykke tau over skuldrene, og begynner den lange marsjen hjem, vel vitende om at vannet de bærer er skittent, og vil gjøre barna syke.
Det er vanskelig å påpeke den største urettferdigheten i Derashe: At kvinnene bærer denne lasten alene? At elvevannet som eneste vannkilde i området må brukes av både dyr og mennesker, til kroppsvask og til klesvask, i tillegg til å være drikkevannskilde? Eller at mange bruker flere arbeidstimer på å hente vannet, enn de ville gjort på en fulltidsjobb i Norge?
Drømmen som ble virkelig
For Koite var den fysiske anstrengelsen total. Og så skjedde det utenkelige.
– Da jeg forstod de skulle bore her, kunne jeg nesten ikke tro det. Kirkens Nødhjelp hadde funnet ut av at det beste stedet å bygge en ny brønn, var fem minutter unna huset mitt. En drøm ble til virkelighet den dagen, forteller Koite, mens hun smiler bredt og ler.
Ikke bare har Koite og hennes naboer fått redusert tiden de bruker på å gå til vannkilden fra åtte timer til en drøy halvtime om dagen. De har også fått varig tilgang til vann som er trygg å drikke. Barna har sluttet å bli syke. De voksne også. Medisinutgiftene har forsvunnet fra familieregnskapet. Og mamma har fått overskudd for første gang.
– Det er det aller beste ved brønnen, synes jeg: nå har jeg tid! Tid til å hjelpe til i åkeren, tid til å leke med barna, tid til å lage mat flere ganger daglig. Det gjorde jeg aldri før; vi måtte klare oss gjennom dagen uten mat. Ikke nå lenger! Nå spiser vi så regelmessig at naboene spøker om det. Vi har fått et helt nytt liv takket være denne brønnen, sier Koite.
– Alle vet at vann gir liv. Men jeg skjønte ikke før nylig at rent vann gir helse. På mange måter. Og det er det som er det viktigste av alt, sier Koite.
DIN STØTTE ER VIKTIG
Din støtte gjør at vi kan nå ut til enda flere mennesker med rent vann. Ønsker du å gi en gave, kan du benytte skjemaet under.
