De kan drepe meg,men ikke sannheten

Øst-Kongo har bare én uavhengig avisredaksjon, og den er støttet av Kirkens Nødhjelp. Redaktør Solange Lusiku Nsmimire lever under konstante drapstrusler, men det største presset opplevde hun da pengene fra Kirkens Nødhjelp uteble og en bunke penger fra myndighetene havnet på skrivebordet hennes.

Mennesket er sårbart. Jeg kan dø av malaria, i en trafikkulykke og jeg kan dø fordi jeg kjemper for at landet mitt skal bli demokratisk. Da tenker jeg at det er bedre å dø for å ha betydd noe, enn å dø tilfeldig. At de står meg etter livet, har jeg forsonet meg med. Jeg og mannen min har tatt et valg. Men når de truer barna mine. Øynene til Solange Lusiku Nsimire (44) fylles av tårer:

At barna våre lider for min skyld, er det verste. De har ikke valgt dette livet.

 

 

I sju år har hun vært redaktør for den eneste demokratiske og frie avisa i Øst-Kongo. Le Souvereign ble startet for 24 år siden. Redaksjonslokalene ligger i Bukavu, byen ved innsjøen midt i det grønne hjertet i Afrika, men avisa trykkes i Uganda og må dermed passere to grenser, for så å smugles inn over grensene igjen. Den har 48 000 lesere, og hver avis blir lest i filler og delt mellom mange. Den gis ut én gang i måneden , og hver gang arrangeres det offentlige møter om saker avisa tar opp. Saker som korrupsjon, vold mot kvinner eller politiske spenninger som at president Joseph Kaliba vil forlenge sitt mandat for å bli sittende med makten. Da kommer det også trusler.

DET KOSTER

Det er livsfarlig å være uavhengig journalist i Den demokratiske republikken Kongo, et land preget av vold, konflikt, lovløshet og korrupsjon. I følge CPJ, den internasjonale komiteen for beskyttelse av journalister, vil de som lager uavhengig journalistikk på brudd på menneskerettighetene, vold mot kvinner og valgfusk bli utsatt for trusler og angrep. De kan også risikere å bli arrestert og fengslet uten lov og dom. Dette kan Solange bekrefte; En universitetsprofessor ringte henne og sa at det ikke ville være noe som gledet han mer enn om noen kunne tatt livet av henne. Hun lever med trusler hengende over seg og familien og har opplevd mange voldsepisoder og angrep på familien. I perioder har hun måttet flytte ut av landet.

– Hvis vi skriver om korrupsjon, kommer det alltid trusler som: «Vi vet alt du gjør og hvor barna dine er». Det skremmer meg veldig. For tre år siden kom det banditter hjem til oss. De ødela vinduet og siktet på oss på soverommet med geværene. Vi løp og gjemte oss i korridoren. Telefonene lå igjen på soverommet. Vi latet som om vi hadde telefonen og at vi ringte til politiet. Vi ropte til politiet at de måtte komme. Tilfeldigvis kom det en bil svingende inn veien rett etterpå, og da løp bandittene fordi de trodde det var politiet. Vi ble reddet og tenker at det var Gud som beskyttet oss.

Solange har to døtre, og i fjor ble 17-åringen stoppet ved skoleporten på vei hjem. Noen menn kom opp til henne og sa at hun liknet Solange. Hun bekreftet stolt, og da sa de: «Gå og si til mammaen din at hun skriver for mye, og at vi skal voldta deg om hun ikke slutter å skrive!»

– Vi ble redde, men valgte å overse det i første omgang. Men etter et par dager sto de igjen i skoleporten og ventet på henne. Men hun sa bare: «Dere skremmer ikke meg! Dere får ikke ta mammaen min», forteller Solange. Men foreldrene tok henne ut av hjemmemiljøet og sendte henne på internatskole på en annen kant av landet for å beskytte henne.

LE SOUVEREIGN

Avisen har 11 ansatte og er Kirkens Nødhjelps partner. Kirkens Nødhjelp har ikke noe med det journalistiske arbeidet å gjøre. I denne sammenhengen betyr partnerskapet at sju av de ansatte er lønnet med støtte fra Kirkens Nødhjelp, for så mange kjøpesterke abonnenter er det ikke snakk om for den eneste frie avisa i Øst-Kongo. Og de som har penger, opplever seg snarere truet av et redaksjonsmiljø som ikke lar seg kjøpe, og som også skriver om den lysskye økonomiske virksomheten som foregår.

– Jeg tok over avisa i 2007. Vi brukte sparepengene våre, tok et radikalt valg og gikk i gang. Vi hadde ingen inntekter for folk hadde ikke råd til å kjøpe avisa – bare stort behov for å lese den. Støtte fra Kirkens Nødhjelp gjorde at vi kunne fortsette uten å bli kjøpt av myndighetene. Jeg er så stolt av at vi fremdeles er frie! Det er vanskelig å finne uavhengige journalister i Bukavu. Vi har vært meget presset ved flere anledninger, forteller Solange og trekker fram en av de verste korrupsjonsforsøkene: Pengene fra Kirkens Nødhjelp uteble i noen måneder fordi de ikke hadde klart å rapportere og gjøre regnskapet riktig. Kirkens Nødhjelp har strenge regler for regnskap for å hindre korrupsjon. Nå får avisa regnskapshjelp fra Kirkens Nødhjelps kontor.

- Det var et voldsomt press. Ingen fikk lønn, og vi hadde ikke penger å betale utgifter med. Frustrasjonen var stor i redaksjonen, men vi opplevde også press utenfra. Flere kom til meg og sa at jeg måtte finne en løsning, og noen foreslo å få tak i penger under bordet.

Jeg avslo, men ryktene gikk, og de lokale myndighetene så sitt snitt til å bli kvitt en meget brysom avis. En av journalistene kom på kontoret med en bunke penger fra myndighetene i byen. En gave til oss, som han sa; nok penger til å gi alle lønn og "overleve" som avis. Jeg takket nei, sa opp journalisten og leverte pengene tilbake. Det koster å være fri og uavhengig, forteller Solange, som har fått priser for sin heltemodige journalistikk. I 2014 fikk hun IWMFs pris for journalistisk mot, og i 2012 ble hun æresdoktor ved det største franskspråklige universitetet i Belgia.

For meg er det viktig med vestlig publisitet. Myndighetene i Kongo er feige, de tør ikke ta livet av meg hvis verdens øyne er oppmerksom på meg. Så det er en slags sikkerhet for meg, forteller hun.

Men det viktigste nå er hvordan ledelsen i landet vil utvikle seg. Det skal i teorien være et valg i november, og Joseph Kabila prøver å endre spillereglene slik at han kan stå ut over to perioder som er nedfestet i grunnloven:

– Opposisjonen er ikke sterk nok til å hindre at han skaffer seg et utvidet mandat. Da kan vi lett gå mot mindre demokrati og ikke mer frihet.

Gi en gave

Din støtte går der behovet er størst

Du kan gi uten å fylle ut opplysninger om deg selv, men legg gjerne inn e-postadresse og telefonnummer om vi kan få lov å kontakte deg av og til, for eksempel de gangene vi trenger akutt hjelp.

Gaven din kan gi 200 kr er nok til å gi 1 person personer varig tilgang til rent vann hver måned