Selv om fattige småbønder i Tanzania må kjøpe både frø og gjødsel selv, blir inntjeningen doblet ved hjelp av Kirkens Nødhjelps «The She project». På få år kan prosjektet skaleres opp betydelig, slik at tusener av småbønder klatrer ut av ekstrem fattigdom.
Den store bistandsutfordringen har alltid vært å løfte folk ut av fattigdom uten å gjøre dem avhengige av vestlig bistand i årene fremover. I Tanzania har Kirkens Nødhjelp videreutviklet et helhetlig system som hjelper småbøndene med å mangedoble matproduksjonen uten at bøndene blir støttet med annet enn trening og organisering.
Best av alt – modellen kan brukes for et nesten ubegrenset antall bønder – i mange land. 80 % av verdens fattige er nemlig matprodusenter – de fleste småbønder. Selv om forholdene for landbruk er gode i store deler av den fattige verden, er utbyttet dårlig.
Bøndene klarer vanligvis bare å få rundt en femtedel ut av jorda i forhold til hva man kan forvente med vanlige, ikke-mekaniserte dyrkningsmetoder.
Utfordringen er dårlig kvalitet på frøene som brukes, dårlig tilgang til gjødsel, lav kunnskap om jordbruksdrift og vanskelig tilgang til kjøpere. Jakob Fagerland fra Kirkens Nødhjelp har vært i Tanzania i ett år for å bygge opp en modell som hjelper bøndene med å overkomme alle disse hindringene. Han omtaler det som «det kuleste prosjektet han har vært med på». Nettopp fordi det er så skalerbart – man kan hjelpe mange uten å bruke så mye ressurser.
I Tanzania driver fire av fem småbønder med mais. Selv om mais ikke er det mest næringsrike man kan plante, har «The She project» tatt utgangspunkt i det bøndene allerede driver med – og det er mais. Senere ser man for seg å inkludere andre vekster, som for eksempel forskjellige belgfrukter, og å lære dem vekselbruk slik at kvaliteten på jordsmonnet bedres. Nøkkelen til «The She project» er nemlig trening. For rundt 30 USD blir en bonde lært opp av en lokal trener. De lærer å plante med riktig avstand mellom frøene – med forskningsbaserte og moderne metoder.
De kjøper gode frø og gjødsel tilpasset lokal jordsmonn. Innkjøpene gjøres i fellesskap, noe som gir bedre priser og rettidig transport til landsbyene. De sikres også markedstilgang gjennom en lokal kjøper som garanterer markedspris for alt bøndene ønsker å produsere.
– Disse bøndene får ikke lån i banken fordi de ikke regnes som kredittverdige. Vi kan gjøre dem kredittverdige ved å la deler av betalingen fra kjøper gå direkte til banken. Da kan bøndene få frø og gjødsel til 4 mål for en startkapital på bare 16 dollar. Nå jobber han med å kunne tilby forsikring mot tørkekatastrofer som en del av pakken bøndene kjøper, og man ser på muligheter for lagring og tørking av maisen for å kunne selge til bedre priser over et større tidsrom. De allerede etablerte spare- og lånegruppene VICOBA vil stå som eiere av avtalene, slik at bøndene vil ha eierskap til modellen på sikt.
«The She project» bruker kommersielle frø, mens de fleste fattige bønder bruker frø fra forrige avling. Ulempen med å bruke kommersielle frø er at man må kjøpe frø hver vår, mens fordelen er at maisproduksjonen mangedobles. Økt avkastning er vesentlig mer verdifullt enn kostnaden ved å kjøpe såkorn til neste avling