- Hver dag bomber og nye døde. Vi var nødt til å flykte, sier Aras Alismail fra Aleppo i Syria. Etter 20 dager på flukt er han og familien glade for å å ha kommet til Serbia, men målet er Tyskland. – Eller et annet land hvor vi kan leve trygt og ikke frykte for våre liv, sier trebarnsfaren.
Med den minste av barna på armen forteller han om både slektninger og nære venner som er drept. Om grusomheter de ikke kunne forestille seg før krigen brøt ut. For snart tre uker la han og kona Marwa med barna ut på den farefulle ferden, først til Tyrkia og så med en enkel gummibåt i stummende mørke over til Samos, gjennom Makedonia med buss og tog, før de krysset den serbiske grensen og ankom byen Presevo grytidlig på morgenen. I tretti stekende varmegrader venter de her for å registrere seg, før ferden trolig går videre til Sid og over grensen til Makedonia.
- Barna var livredde og gråt hele tiden da vi satt i båten og ingen kunne se noe som helst. Jeg var også veldig redd for at vi skulle drukne alle sammen, sier moren Marwa.
- Vi elsker hjemlandet vårt, men det er ikke noe mer igjen av Syria. Vi rømte fra et liv som ikke er noe liv. Jeg vet ikke hvor vi ender opp nå. Alt jeg ønsker meg er bare et liv for meg og familien min, sier Aras.
Hver dag kommer ca 5000 flyktninger til Presovo i Serbia. Kirkens Nødhjelp planlegger nå vårt arbeid sammen med våre partnere, for å nå 90.000 mennesker i måneden. Internasjonale Kirkens Nødhjelp deler nå ut rent vann, mat og hygieneartikler til flyktningene. Samtidig driver vi et senter som kan ta i mot 2000 flyktninger om dagen, og er i gang med å få på plass flere slike mottakssenter.