– Jeg har jo selv en sønn på ti, og jeg blir helt satt ut av tanken på mitt eget barn i den situasjonen, sier Øyvind «Vinni» Sauvik etter besøket på rehabiliteringssenteret Maison Dorcas i Den demokratiske republikken Kongo.

Et barn er født

På bittelille julaften får du møte Vinni på Kirkens Nødhjelps julekonsert «Et barn er født», som sendes på TV2. Sammen med Klaus Sonstad og Eva Weel Skram tar han oss med til barn født i fattigdom, på flukt og i krig. På konserten fremfører Vinni blant annet sin nyeste låt, «Levende lys». Vi får også bli med inn i musikken som gir glede, trøst og helbredelse.

I Øst-Kongo opplevde Vinni hvordan sang og dans er en vei tilbake til livet for kvinnene som har vært utsatt for brutale overgrep i det krigsherjede landet. En av kvinnene han møtte på Maison Dorcas er Maria, som har født to av barna til sine voldtektsmenn.

– Det er tydelig at barna hennes er en konstant påminnelse om det verste hun hadde opplevd. Å se dem danse etterpå var sterkt. Hun sa at hun i dansen kunne være til stede i sin egen kropp og glemme det som hadde skjedd. Dette var hennes frihetsfølelse, og det kunne man se, sier Vinni.

Musikk som terapi

Som overalt ellers i verden er seksuelle overgrep tabu i Øst-Kongo, og mange kvinner opplever i tillegg til fysiske skader og mentale traumer å bli vendt ryggen til av familie og lokalsamfunn. Mange av kvinnene har gått gjennom omfattende kirurgi på Panzi-sykehuset før de har kommet til rehabiliteringssenteret. I tillegg til yrkesopplæring, etableringsstøtte og hjelp til reintegrering i familie og lokalsamfunn, får kvinnene hjelp til å bearbeide det som har skjedd med dem. Dans og sang brukes som terapiformer på Maison Dorcas.

– Afrikanske damer som danser har for meg vært det ultimate symbolet på glede og styrke, og det var veldig rart å se disse damene på Dorcas som var så ukomfortable. De var tydelig blitt frarøvet dansen og rytmen og ville ikke være i sin egen kropp. Musikk er følelser, bevegelse og gjenklang, og det handlet om å slippe seg løs og ta tilbake eierskapet til sin egen kropp. Jeg møtte også en sangklasse der de skulle fortelle historien sin, lage sanger av det og synge ut smerten sin.

– Don't lose hope

– Jeg blir ikke ferdig med denne opplevelsen med det første, sier Vinni. Han vedgår at situasjonen i Øst-Kongo kan oppleves som håpløs. Likevel mener han at hver enkelt kvinne og barn som får hjelp, i seg selv er grunn nok til å hjelpe.

– Ingen kan dra ned til et sted som Dorcas og si at det ikke hjelper, og jeg har tro på organisasjoner som Kirkens Nødhjelp, som jobber med konkrete og spesifikke prosjekter. Det er tydelig at dette forandrer livet til mennesker. Det ligger jo i begrepet bistand, man skal bistå folk, hjelpe folk å hjelpe seg selv. Man må bare hjelpe én etter én og håpe på at det endrer noe i det store bildet. Don’t lose hope.