Afghanistans enorme humanitære krise
– Krisen er så enorm at det ikke nytter å overlate landet til hjelpeorganisasjoner alene, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp.
Sammen med FNs utviklingsprogram trapper vi opp innsatsen for å sikre at flere får humanitær hjelp samtidig som vi bidrar til inntektssikring og til at lokalsamfunn kan klare seg selv. Foto: Zahrah Nabbi, Kirkens Nødhjelp.
Matprisene skyter i været mens ekstrem fattigdom øker. FN har nylig varslet at to av tre barn og deres familier står i fare for å sulte på grunn av landets verste tørke på flere tiår.
Afghanistans økonomi er sterkt avhengig av landbruk. Den siste jordbrukssesongen har blitt kraftig påvirket av Talibans maktovertakelse i høst. Det har ført til få og dårlige avlinger. Den harde vinteren og deretter tørken har gjort vondt til verre i det kriserammede landet.
– Afghanistan er i dyp økonomisk krise. Når over 70 prosent av befolkningen i landsbyene og i områdene der Kirkens Nødhjelp arbeider er avhengig av humanitær hjelp, så nytter det ikke å overlate landet til hjelpeorganisasjoner alene. Her er det internasjonale samfunnet helt nødt til å finne bedre måter å samhandle på i møte med sult og lidelse som har nådd et enormt omfang, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp.
Tigger om hjelp i gatene
Kirkens Nødhjelps medarbeidere på bakken i Afghanistan rapporterer om stor arbeidsledighet. Det finnes ingen jobb og ingen inntekt. På grunn av ledigheten er økt kriminalitet et stort problem.
Folk står i gatene og tigger om hjelp, men det finnes ingen penger til mat. Folk sitter i veien med trillebår og ber om arbeid. Markedene har mat, men ingen kjøpekraft. Hovedårsaken til krisen er den ødelagte økonomien og bankkrisen i landet.
Før jul ble FNs sikkerhetsråd enig om at Afghanistan får humanitært unntak fra sanksjonene som ble innført mot landet etter Kabuls fall. Det har gjort at Kirkens Nødhjelp og andre kunne trappe opp livsviktig humanitær innsats i Afghanistan.
I hele vinter har vi delt ut livsnødvendig nødhjelp til de aller mest trengende slik at de skal klare seg gjennom vinteren.
– Hjelpen jeg har fått vil redde livet til meg og barna mine, fortalte trebarnsmor og enke Nooriah tidligere i år. Hun er bosatt i Kabul. Før fikk hun små inntekter som hushjelp, men det er ikke lenger mulig i den dårlige økonomiske situasjonen som landet nå befinner seg i.
Nå må hun klare seg alene sammen med barna, uten hverken penger eller en jobb.
– Jeg skulle ønske at jeg i det minste hadde en utdannelse slik at jeg kunne få en jobb, selv om de alle fleste kvinner er arbeidsledige nå. Barna mine må gå på skolen, men jeg har ikke råd til å betale for utdanningen deres. Livet er virkelig vanskelig, forteller Nooriah.
Trapper opp hjelpen til sårbare
FNs utviklingsprogram (UNDP) har lanserte et nytt kriseresponsinitiativ i Afghanistan for å forhindre en humanitær katastrofe og totalt sammenbrudd av landet økonomi. Målet er å styrke lokalssamfunnenes evne til å klare å stå i en vanskelig situasjon.
Som del av dette prosjektet har Kirkens Nødhjelp fått over 115 millioner kroner til å trappe opp innsatsen i landet. Dermed kan vi øke hjelpen til de mest sårbare menneskene bistå kollapsende mikrobedrifter betraktelig.
– I den grad sultkrisen er menneskeskapt, er det også i menneskers makt å stanse den. Vi bruker den kapasiteten våre ressurser gir oss til å møte akutte rop om hjelp. Mer langsiktig må vi jobbe for større matsikkerhet og bærekraftig matproduksjon, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten.
Kirkens Nødhjelps nye prosjekt iverksettes i 9 provinser sammen med lokale partnere og startet opp 1. april 2022. Målet med prosjektet er at over hundretusen flere mennesker skal få hjelp.
I det nye prosjektet skal Kirkens Nødhjelp utvide sin innsats med å møte grunnleggende humanitære behov, samtidig som vi øker tilgangen til mat, vann og inntektsgivende muligheter for sårbare samfunn, spesielt for kvinner og andre marginaliserte grupper.
Global matkrise
Matvareprisene har allerede økt med 50-100 prosent i mange fattige land, og fattige mennesker er også hardt rammet av energikrisen som følger krigen i Ukraina. De uvanlig høye matvareprisene vil føre til økte humanitære behov, i en tid hvor pandemi og klimakrise også rammer de mest sårbare svært hardt. Den årlige FN-rapporten «Global Humanitarian Overview» konkluderer med at 274 millioner mennesker kommer til å trenge en eller annen form for nødhjelp i 2022. 45 millioner mennesker i 43 land står i fare for å dø av sult kommende år. Årsakene er krig og konflikt, klimaendring og en pandemi som har forsterket hungersnødens onde sirkel.
Publisert: