Det er full krise. Men vi kan ikke gi opp Haiti
Jeg har som mange andre hatt ferie nå, noe utenlands og noe i Norge. Da kunne jeg legge fra meg arbeidsoppgavene. Men bekymringen for mine kolleger i Haiti var det vanskelig å legge fra seg.
GJENGVOLD: En kvinne og en jente går forbi brennene barrikader som er satt av demonstranter. Gjengvolden har økt kraftig etter attentatet mot Haitis president i fjor. Foto: Odelyn Joseph / AP.
Hver dag kan det skje noe i hovedstaden, Port-au-Prince. Veier og gater kan være blokkert av biler og busser, det kan være voldelige demonstrasjoner og mange blir kidnappet. Eller det kan være kamper mellom tungt væpnede gjenger, særlig i de fattigste bydelene. Gjengene står også bak kidnappingene.
Mellom 8. og 17. Juli ble over 200 mennesker drept i bydelen Cité Soleil, etter kamper mellom de to rivaliserende gjengene G-9 og G-Pép. BBC kunne fortelle at 114 av disse var gjengmedlemmer, resten var trolig mest tilfeldige ofre. I tillegg ble over 250 mennesker såret under skytingen. De fleste innbyggerne i bydelen er svært fattige, og mange har ikke mulighet til å komme seg vekk.
I den sørlige delen av Haiti der Kirkens Nødhjelp har sitt arbeid er situasjonen fredeligere. Gjenger finnes der også, men de kidnapper sjelden folk. Våre haitianske partnere kan drive sitt arbeid med vann, sanitær og hygiene, men det er svært farlig å kjøre bil fra hovedstaden til sør. Hovedveien ut av Port-au-Prince går gjennom Martissant, og der har gjengene lenge hatt kontroll. Det er også til tider vanskelig eller umulig å få tak i drivstoff, eller veiene er sperret av blokader. Noen ganger er det sinte og fortvilte innbyggere protesterer mot regjeringens politikk og mangel på sikkerhet som står bak blokadene, andre ganger er det de væpnede gjengene som er ansvarlige.
Livet er uutholdelig
Haiti er et land der svært mye ikke fungerer og særlig i hovedstadsområdet er livet uutholdelig. Det finnes titusener som har flyktet fra hjemmene sine og bor i idrettshaller eller andre steder. Hver dag legger desperate haitianere ut på reise i gamle og dårlige båter. Måler er Bahamas, Cuba, eller aller helst Florida i USA. Prisen for å bli med er som oftest høy, muligheten for å lykkes er lav. Hver uke drukner folk på denne farefulle reisen. Kommer de fram til USA blir de som oftest fengslet og så sendt tilbake. Bahamas og Cuba sender også folk tilbake.
Det er fortsatt svært viktig for KN å arbeide i Haiti, vi kan fortsatt bidra med noe positivt. Vannforsyning til lokalsamfunn kan bedres og vannkildene kan beskyttes mot forurensning. Bedre sanitærsystemer og opplæring om hygiene kan bidra til å gi folk på landsbygda et bedre liv. Haiti trenger støtte fra organisasjoner som KN, både i det humanitære arbeidet og det langsiktige utviklingsarbeidet i denne krevende situasjonen.
Vi kan ikke gi opp
Men det er også mye som virker svært vanskelig, til tider nesten håpløst. Den haitianske regjeringen mangler ressurser til å skape et effektivt helsevesen og utdanningssystem. På tross av at Haiti mottok store midler fra internasjonale givere etter jordskjelvet i 2010, har Haiti i dag en stat som knapt fungerer. Det er grunn til å erkjenne at mye ble gjort galt i gjenoppbyggingsarbeidet. Sekretariatet for Organisasjonen for Amerikanske stater (OAS) kom nylig med en uttalelse der de sier at det arbeidet det internasjonale samfunn har gjort i Haiti de siste 20 årene har vært en av de største feilgrepene som har vært gjort innenfor internasjonal bistand. Man har ikke klart å styrke de haitianske institusjonene og heller ikke sivilsamfunnet. Det er mange grunner til at det gikk galt. En jevn strøm av haitianere med høyere utdanning har forlatt landet de siste 20 årene. De har bosatt seg i de karibiske nabolandene, i Canada eller i USA. Samtidig har enkeltpersoners interesser styrt de ulike partiene, og de har manglet politiske programmer. Målet har vært å komme til makten, og når det har skjedd har de ulike presidentene og deres regjeringer og administrasjon i stor grad beriket seg selv, korrupsjonen har vært omfattende.
De som ikke har kunnet eller villet forlate landet sitter igjen med en fortvilet situasjon. Og de kreftene som forsøker å gjøre noe bra, jobber i motbakke. Gjennom mer enn 20 besøk til Haiti siden jeg var der første gang i 1998, har jeg selv fått muligheten til å se på nært hold hvordan forholdene gradvis har blitt verre.
Men vi kan ikke gi opp Haiti, folk der trenger støtte fra det internasjonale samfunn til å komme på rett kjøl. Flere forsøk på nasjonal dialog er i gang, selv om de foreløpig ikke har kommet så langt. De siste ukene har regjeringen gjennomført noen tiltak mot kidnapping og noen av dem står bak har blitt arrestert, forteller våre haitianske kolleger. FN har en internasjonal observatørgruppe i landet. Noen vil ha tilbake FN styrkene som var i landet mellom 2004 og 2019. Foreløpig har Kina satt seg mot at en ny FN styrke sendes, og dermed kan ikke Sikkerhetsrådet gjøre noe slikt vedtak. Spørsmålet er om det er noen vei utenom, dersom gjengene skal stanses.
Johan Hindal, landrådgiver Haiti og Guatemala, Kirkens Nødhjelp.
Publisert: