Norge må løfte klima og konflikt inn i Sikkerhetsrådet

To av de største driverne til flyktninger i dag er klima og konflikt. Derfor lanserer Kirkens Nødhjelp den 19. juni rapporten "Winning the Peace".

torke1 (2) (3).jpg

Rapporten, som er utarbeidet i samarbeid med Folkekirkens Nødhjælp i Danmark, ser på sammenhengen mellom klima og konflikt, og spesielt viktigheten av at sårbare og utsatte samfunn klarer å tilpasse seg et endret klima. Dette kan potensielt bidra til å dempe konflikter og bidra til fredsbevarende arbeid.

Klimaendringer kan eskalere konflikter

Rapporten er basert på feltarbeid gjort i Mali og Somalia, to land som lenge har vært herjet av krig og konflikt og som nå opplever å stedvis bli så hardt rammet av klimaendringene, at livsgrunnlaget til deler av befolkningen blir truet. Dette kan bidra til å eskalere konfliktene ytterligere, og er noe som Sikkerhetsrådet må forholde seg til i økende grad.

– Norge må løfte sammenhengen mellom klima og konflikt inn i FNs Sikkerhetsråd. Klimaendringene er i økende grad et sikkerhetsspørsmål og det må få betydning for Sikkerhetsrådets arbeid. Her kan Norge spille en rolle, men da må innsatsen styrkes betraktelig, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp.

Les rapporten "Winning the Peace" i sin helhet her (pdf)

 

Forpliktet til å støtte fattige land

Rapporten peker på spesielt to ting som Norge kan ta med seg for å lykkes med deres eget mål om å løfte fokuset på klimaendringene i Sikkeretsrådet.

For det første peker rapporten på viktigheten av at utsatte samfunn er motstandsdyktige mot de klimaendringene som allerede er her og som vi vet vil komme i årene som kommer. Dette kan være flom, tørke eller andre tilfeller av ekstremvær. Hvis ikke lokalsamfunn er tilpasset denne nye realiteten, vil det kunne eskalere tilfeller av konflikt. Norge må derfor løfte denne agendaen inn i Sikkerhetsrådet. Rike donorland ligger langt unna å nå sine forpliktelser i Parisavtalen om å støtte utviklingsland med slike prosjekter. Norge er intet unntak, faktisk har vi lenge vært blant de verste i klassen, da vi har en veldig lang vei å gå før vi oppfyller de forpliktelsene vi har blitt enige om i Parisavtalen.

– Som et rikt land har Norge forpliktelser i Parisavtalen til å støtte fattige land å tilpasse seg. Dessverre ser vi at Norge ikke lever opp til dette. Kun ti prosent av norsk klimabistand går til tilpasningsprosjekter, mens Parisavtalen sier at det skal ligge på oppimot 50 prosent. Det trengs derfor en kraftig oppskalering fra regjeringen sin side før vi innfrir vår rettferdige andel, sier Høybråten.

Må tilpasse seg klimaendringer

For det andre peker rapporten på viktigheten av at lokale aktører som lokale myndigheter og lokale organisasjoner er med på utarbeidelsen av slike prosjekter. Alle konflikter er forskjellige, og har bakenforliggende årsaker som i større eller mindre grad er lokale. Derfor må også de lokale aktørene involveres i arbeidet. Viktigheten av å inkludere lokale aktører i alle konfliktsensitive situasjoner, er et perspektiv som Norge må løfte.

– Det er ekstremt viktig for sårbare lokalsamfunn å tilpasse seg de klimaendringene vi vet kommer, om det er flom, tørke eller annet ekstremvær. Dette kan redusere ødeleggelsene. Vi må slutte å se på klimaendringer og konflikt isolert fra hverandre. Større motstandsdyktighet mot klimaendringer kan føre til en mer fredelig og sikker verden. Det perspektivet blir det viktig at Norge tar med seg inn i Sikkerhetsrådet.

På bildet. Klimaflyktninger i Somalia. Foto: Håvard Bjelland.