Regjeringen senker lista for rike lands innsats mot fattigdom
Verden vil ikke forstå at Norge lar være å opprettholde et bistandsnivå på 1% av BNI. Jeg frykter at regjeringens dramatiske senkede ambisjoner vil ha ringvirkninger og at andre rike land vil følge etter, sier Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.
Statens inntekter er historisk høye, men regjeringen senker bistandsprosenten fra én prosent til 0,75 av BNI. Regjeringen senker ambisjonene i kampen mot fattigdom samtidig som verden står ovenfor økonomiske nedgangstider. Det er krig i Ukraina. Sultkatastrofer truer i stadig flere land. 345 millioner mennesker opplever akutt sult og mer enn 2,3 milliarder lever med usikker tilgang til mat. Konfliktnivået øker. Klimaendringer og ettervirkninger av covid-19 pandemien har forsterket tilbakeslaget. Ni av ti land opplever nå en tilbakegang i egen utvikling.
Prisvekst og renteøkninger gjør det nødvendig for Regjeringen å stramme inn på pengebruken. Men penger brukt på å bekjempe sult og fattigdom utenfor landets grenser, presser ikke opp priser og renter i Norge.
- Regjeringen velger å dramatisk senke sine ambisjoner i kampen mot fattigdom og ulikhet, samtidig som Norge har større inntekter enn noen gang. Det er ikke solidarisk. Det er svært usolidarisk, sier Dagfinn Høybråten.
Foto: Kirkens Nødhjelp.
Regjeringen tenker for tradisjonelt i møte med klimakrisen
Kirkens Nødhjelp mener det er bra at regjeringen presiserer at planen om å trappe opp Norges forpliktelser når det gjelder klimafinansiering ligger fast. Derimot er ambisjonsnivået til regjeringen på dette feltet altfor lavt, og det gjøres alt for lite for å oppnå dette målet i 2023.
- Regjeringen tenker også for tradisjonelt når den i så stor utstrekning vil bruke bevilgninger på statsbudsjettet for å dekke klimaregningen. Her trengs løsninger «utenfor boksen». Statens formue kan i mye større grad brukes til å investere i klimasmarte løsninger og man må evne å tiltrekke seg mer privat kapital.
– Det er et skrikende behov der ute for å stoppe klimakrisen, og Norge har langt større forpliktelser enn det regjeringen nå legger opp til, både når det gjelder finansiering av utslippskutt, klimatilpasning og tap og skade, sier Høybråten.
Flere milliarder til bistand men også økte behov
- Vi ser at regjeringen følger opp sine lovnader om forsterket innsats for matsikkerhet, men hadde i dagens situasjon forventet mye mer. I en verden hvor mat mangler og sult rår, er dette svært viktig, sier Høybråten.