Drivkraft i drivhuset
Å være selvforsynt har aldri vært viktigere. Mens bombene faller over Libanon, og matprisene skyter i været, har Rabiha Mohammad Harmouch mat på bordet. Men det var ikke rett frem for henne å bli bonde.
Rabiha Mohammad Harmouch er bonde og selvforskynt
«Kom inn, kom inn», smiler Rabiha Mohammad Harmouch og inviterer oss inn i det velduftende drivhuset sitt. Bak forhenget åpenbarer det seg rad på rad med struttende krydderplanter og salat i alle farger og fasonger.
Vi er nord i Libanon, en drøy halvtime fra Tripoli. Hit strømmer det nå folk etter at angrepene startet i begynnelsen av mars. Så langt er 500.000 mennesker på flukt over hele landet. Matprisene på flere varer har doblet seg, og det er knyttet stor bekymring til utviklingen.
Jobb og mat i krig
Rabiha er en av 480 bønder som fikk støtte av oss i fjor, i samarbeid med vår partner Rene Moawad Foundation i Libanon.
Ved å støtte bønder, gjør vi dem i stand til å sikre seg mat i krevende tider og en inntekt.
Gjennom prosjektet har Rabiha fått nytt tak på drivhuset sitt, opplæring av en agronom, og hageutstyr til driften. Hun har også fått hjelp med innhøstningen.
«Et tett og solid tak, gjør at jeg kan dyrke forutsigbart. Men for meg har det også vært utrolig nyttig å lære om sykdommer og pest. Nå vet jeg bedre hva jeg kan gjøre hvis plantene mine utsettes for sykdommer.»
Da hun bestemte seg for å bli bonde, var det ikke rett frem for en jente. Etter å ha trasket etter bestefar og far i åkeren som barn, visste hun hva hun ville.
«Bestefar og far var ikke særlig enige i valget mitt. De var heller ikke enige i grønnsakene jeg valgte å dyrke, men jeg gjør jo som jeg vil her i mitt drivhus», sier hun lattermildt.
Det er nemlig ikke bare salaten som er spesiell. Langs veggen strekker roser seg mot lyset.
«Jeg elsker roser og når jeg ser rosene mine i det jeg kommer inn, blir jeg så lykkelig. Det å være lykkelig er en god drivkraft for en bonde», slår hun fast, og fortsetter:
«Man må elske å dyrke. Da får man de beste plantene».
Selv om bestefaren ikke heiet på roser i drivhuset eller utradisjonelle planter, har Rabiha gått sin egen vei. Det er nemlig ikke vanskelig å skjønne at Rabiha er lidenskapelig opptatt av faget sitt. Hun forteller i detalj om ulike urter og hvordan de kan brukes i de libanesiske kjøkkenet.
«Jeg er så glad i å se på at plantene mine vokser. Koriander, timian, beter, salat, sitroner og ulike salater. Jeg bruker å erte venninnene mine med at jeg er den heldige. Mens de sitter hjemme og bare spiser, holder jeg meg i form og har min egen jobb», flirer hun.
Verdi i krise
Mens krigen trappes opp i Libanon, kommer angrepene i tillegg til alt annet landet sto i fra før. Inflasjon, stor arbeidsledighet, fattigdom og klimaendringer.
Mens vi på besøk i drivhuset, begynner det å hagle. Det spretter klinkekuler på tak og på bakken utenfor.
«Vi ser helt klart en endring i klimaendringene, det at det hagler så tidlig som nå, ødelegger frukttrærne. Jeg ber og håper at dette ikke fortsetter», sier hun.
Kirkens Nødhjelp har økonomisk utvikling og matsikkerhet som et strategisk programområde.
«Vi har sett utviklingen over tid og det er naturlig for Kirkens Nødhjelp å bidra også her. Vi har lang erfaring med å sikre folk mat, og ser at det har en stor verdi her. Spesielt i denne krevende tiden», sier landdirektør i Kirkens Nødhjelp i Syria og Libanon, Håvard Hovdhaugen.
Grunnlaget som legges i roligere tider, blir en livline når det er krig og konflikt.
«Vi ser det i flere av landene Kirkens Nødhjelp er til stede i, at når det står på som verst, er det å være selvberget og tjene penger, helt avgjørende», sier han.
Stolt bonde
For Rabiha er det nok å holde hjulene i gang.
«Jeg tjener ikke nok til å drømme stort eller utvide, men dette er nok for meg. Jeg er stolt av jobben min og det jeg får til. Det er det viktigste».
Hun har tre råd til andre som vil lykkes i drivhuset.
«Elsk det du gjør, sett av tid til faktisk være i drivhuset ditt og du må alltid gå inn i drivhuset ditt lykkelig. I tillegg kan jeg jo legge til at det hjelper å ha roser ved inngangen».
