En livline for kvinner
Voldsutsatte kvinner fra hele Nord-Nigeria kan ringe inn for å få råd og hjelp om vold i nære relasjoner. I Maiduguri driver Kirkens Nødhjelp en gratis krisetelefon.
Jemimah er saksbehandler på vår krisetelefon.
– Den yngste som har ringt inn, var 10 år gammel, sier Jemimah (29). Hun har jobbet i Kirkens Nødhjelp i fem år som saksbehandler for kvinner utsatt for vold.
– Vi får mellom 40 og 50 nye henvendelser hver dag. Noen ganger hører jeg bare gråt i flere minutter. Da er min oppgave å lytte til de er klare til å snakke.
Seks saksbehandlere bemanner telefonen fra klokken 8 til 17 hver dag.
Mange av kvinnene vet ikke hva de skal gjøre, og trenger veiledning om hvilke tilbud som finnes i fylket. Det kan være informasjon om nærmeste krisesenter eller en helseklinikk som kan gi medisinsk og psykososial oppfølging. Andre ganger trenger de bare noen å snakke med. Når det oppstår tillit over tid, ringer flere tilbake. Da kan de gradvis åpne seg om traumene sine og få hjelp til å håndtere dem.
Nummeret er gratis og godt kjent i hele fylket. Det annonseres jevnlig på radio, også med dekning langt ute på landsbygda, og i sosiale medier.
– Det kan være krevende å avdekke hvem som trenger akutt hjelp. Mange forteller ikke med en gang at de har vært utsatt for seksuelle overgrep. Derfor må vi bygge tillit i samtalen.
Trusler er også en del av hverdagen. Den væpnede gruppen Boko Haram har flere ganger ringt inn og truet de ansatte. Av sikkerhetshensyn er skiltene fjernet, inngangen anonymisert og adressen holdt skjult. De ansatte oppgir heller aldri navn når de svarer telefonen.
Et slikt callsenter er en kostnadseffektiv måte å nå mange på med begrensede ressurser. Dersom en kvinne trenger akutt helsehjelp etter voldtekt eller annen vold, kan saksbehandlerne raskt henvise henne til nærmeste klinikk.
– Selv om vi er godt opplært i å møte det vi kaller «overlevere», berører samtalene meg sterkt. Jeg kan sitte om kvelden og tenke på det jeg har hørt i løpet av dagen.
For å variere arbeidet og styrke hjelpetilbudet, reiser de også ut for å lære opp helsepersonell i hvordan de møter overgrepsutsatte kvinner på en god måte.
– Kvinnene som ringer, er ofte helt rådville. Å kunne vise dem hvilke muligheter som finnes, gjør jobben viktig og meningsfull. Flere ringer tilbake for å takke etter at de har kommet seg på krisesenter eller fått medisinsk hjelp. En av de første jeg hjalp for fem år siden, ringer fortsatt én gang i året for å takke. Det gjør meg både glad og stolt, sier Jemimah.
Prosjektet er finansiert av Norad/Norge.
